Dykk inn i den kjølige verdenen til «Lo Siniestro» (The Sinister), en antologi med 10 grufulle historier av spanske forfattere. Selv om samlingen har sine fordeler, kan den dra nytte av forbedringer i grammatikk, stil, premisser, argumenter og karakterisering. Høydepunkter inkluderer Espido Freires metafiksjonelle «Dødens oppfinner» (Dødens oppfinner), Francisco Bescós’ monsterfylte «They, the monsters», Rebeca Tabales’ forfriskende innspill på varulvemytologien i «Azufre» og Félix J. Palmas «Coming from Hell». , et nikk til viktoriansk gotisk litteratur. Antologien utforsker ulike fasetter av frykt og viser frem karakterer som visker ut grensen mellom menneske og monster. Til tross for sin ujevne kvalitet og rom for forbedring, gir «Lo Siniestro» en gripende og solid leseopplevelse.
Antologien «Lo siniestro», utgitt i 2021, er en samling av ti skrekkhistorier skrevet av spanske forfattere. Etter min mening, selv om jeg likte det generelt, vurderer jeg at tekstene kunne vært forbedret når det gjelder rettskriving og stilretting, samt i premisser, argumenter og karakteriseringer. Deretter vil jeg gjøre en kort gjennomgang av verkene som utgjør denne boken.
Historien «Dødens oppfinner» av Espido Freire skiller seg ut for sin metafiksjonelle natur, sin upålitelige forteller og sin labyrintiske struktur. På den annen side skiller «They, the monsters» av Francisco Bescós seg ut for sine tre hovedkarakterer og klimakset som fletter dem sammen. Når det gjelder «Denn die Toten segeln schnell» av Salomé Guadalupe Ingelmo, fremhever jeg dens historiske strenghet, selv om konseptet, utviklingen og refleksjonene virker kjent og lite imponerende for meg.
«Azufre» av Rebeca Tabales fortjener en hederlig omtale, siden den presenterer en relativt original tilnærming til varulvens mytologi og har veldig kraftige passasjer og bilder. «Puertas» av Javier Gutiérrez reiser interessante ideer, men lykkes etter min mening ikke å utvikle dem effektivt. Imidlertid setter jeg pris på dens innstilling, dens forsøk på å sløre virkeligheten og ambisjonen i budskapet.
Historien «Coming from Hell» av Félix J. Palma viser et misunnelsesverdig håndverk og minner om klassikerne fra viktoriansk spøkelseslitteratur. Det er imidlertid ikke særlig minneverdig. «The Hall of Mirrors» av Rafael Mateos Cela har fascinert meg med stemmen hans, hans politiske kritikk og metaforer, selv om den har forvirret meg til det punktet at jeg ikke kan verdsette den ordentlig.
«Amor de absinthe» av David Felipe Arranz er ganske lineær, men jeg fremhever dens evokasjon av et bohemsk Paris og en Bram Stoker full av alkohol og kjærlighet. «Monochromatic» av Yolanda Arias kombinerer det makabre, dårlige humøret og svart humor på en interessant måte. Til slutt etterlater «Espasmo» av Martín Parra en følelse av angst og reflekterer mangelen på kontroll som individet opplever over sitt eget liv.
Den utforsker ulike typer frykt, fra det psykologiske til det overnaturlige, og inneholder karakterer som kan humaniseres eller gjøres om til monstre. Til tross for deres svingende kvalitet og rom for forbedring, formidler historiene seriøsitet, fasthet og soliditet i både tradisjonelle og eksperimentelle tilnærminger.
Hvis det er noe som skiller seg ut i antologien med historier «The Sinister», er det mangfoldet av frykt den utforsker. Fra det psykologiske til det overnaturlige, fra det hverdagslige til det groteske, fordyper de forskjellige historiene oss i en verden av redsler som vil holde oss i spenning. Med mordere, kannibaler, spøkelser og vampyrer oppdager vi at monsteret kan humaniseres og mennesket kan bli et monster. Og det beste av alt er at denne frykten, enten det er gjennom tradisjon eller et eksperimentelt perspektiv, overføres til oss med seriøsitet, fasthet og soliditet.
Etter min mening er et av de negative punktene til at boken «The Sinister» ikke er verdt å lese, at noen av historiene er lite minneverdige. Selv om de viser misunnelsesverdig håndverk og presenterer interessante lokaler, klarer de ikke å etterlate et varig inntrykk på leseren. Dette kan føre til at du på slutten av boken ikke har en følelse av fullstendig tilfredshet med lesingen du har gjort. Til tross for dette forblir «The Sinister» en anbefalt antologi for elskere av den nasjonale skrekksjangeren, ettersom den utforsker et bredt spekter av frykt og presenterer historier som formidler alvor og soliditet i deres fortelling.
Kritikk
The Sinister er en antologi med skrekkhistorier som, til tross for å være anbefalt for elskere av sjangeren, har rom for forbedring. Min viktigste kritikk av denne samlingen ligger i mangelen på rettskriving og stilkorrigering, noe som påvirker leseopplevelsen negativt. Videre tror jeg at mange av premissene og karakteristikkene til historiene kunne vært optimalisert for å gi en mer effektfull opplevelse.
På den annen side, innenfor historiene som utgjør The Sinister, vil jeg fremheve «Inventor of Deaths» for dens metafiktive natur og dens labyrintiske struktur. Jeg vil også fremheve «Them, the Monsters» for de tre hovedpersonene og det spennende klimakset som fletter dem sammen.
Jeg kan imidlertid ikke unngå å nevne at noen historier ikke klarer å oppfylle forslagene sine fullt ut. «Puertas» presenterer interessante ideer, men utvikler dem ikke tilfredsstillende, selv om jeg setter pris på rammen og dens intensjon om å sløre virkeligheten. På den annen side viser «Coming from Hell» stort narrativt håndverk, men er ikke minneverdig sammenlignet med andre historier av samme sjanger.
Den utforsker ulike typer frykt, fra det psykologiske til det overnaturlige, og presenterer karakterer som kjemper mellom deres menneskelighet og deres monstrositet. Til tross for deres svingninger i kvalitet, formidler historiene alvor og soliditet, inkludert både tradisjonelle og eksperimentelle elementer i fortellingen.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.