I «Vekkelse» av Stephen King flettes skjebnene til to karakterer, Jaime Morton og Charles Jacobs, sammen over flere tiår. Som en ung, karismatisk predikant blir Jacobs besatt av elektrisitet og viker av rettferdighetens vei etter den tragiske døden til hans kone og sønn. Når Jacobs’ elektriske eksperimenter for å kurere sykdommer resulterer i uventede konsekvenser for pasientene hans, tar historien en overnaturlig vending. Mens romanen til tider kan være sakte og altfor detaljert, er Kings mestring av håndverket tydelig i bruken hans av forvarsel og dramatiske kapittelavslutninger. Fans av klassisk skrekk vil sette pris på nikk til Mary Shelley, H.P. Lovecraft og Edgar Allan Poe, noe som gjør «Vekkelse» til et verdig tillegg til Kings omfattende verk.
På bloggen min beundrer jeg Stephen King, selv om jeg innser at hans siste verk ikke er like imponerende som klassikerne hans. Det ser ut til at King nå skriver automatisk, og bruker noen av sine personlige tvangstanker for å lage en fire hundre sider lang roman i løpet av noen måneder. «Revival» er underholdende og holdt meg opptatt under en lang flytur, men jeg tror ikke King bryter ny mark i samtidens skrekk slik han gjorde i sine tidlige romaner.
«Revival» fokuserer på to karakterer hvis skjebner flettes sammen over flere tiår: Jaime Morton og Charles Jacobs. Morton forteller historien, starter som barn og blir deretter en heroinavhengig musiker og til slutt en stabil voksen. Jacobs, en ung predikant besatt av elektrisitet, avviker fra den rette veien etter at hans kone og sønn døde. Handlingen blir overnaturlig når Jacobs’ elektriske eksperimenter for å kurere sykdommer forårsaker uventede bivirkninger hos pasientene hans.
Til tider er «Revival» en langsom og detaljert roman, med kapitler som ikke bidrar så mye til handlingen. Historien til musikkbandene der Morton deltar eller hans første kjærligheter og jobber påvirker knapt fortellingen. Skrekkscenene er få, og det skaper ikke en plagsom atmosfære som i «The Shining». Derfor vil de som forventer en skremmende historie sannsynligvis komme skuffet unna, med mindre de er veldig påvirkelige.
King nevner flere innflytelsesrike forfattere, som Mary Shelley og H.P. Lovecraft. Innflytelsen fra Edgar Allan Poe ville også være forventet, men er ikke nevnt i denne listen. De siste sidene i romanen er en blanding av «Frankenstein» og «Reanimator», med tilstedeværelsen av Necronomicon for å gi den et overnaturlig og mystisk preg.
Etter fire tiår med skriving har King sikkert lært noen triks. Han bruker ofte teknikken med å varsle forferdelige hendelser som vil skje senere i romanen, selv om de ikke er så forferdelige som forventet. Han avslutter også kapitler med en kort, kraftig setning i et eget avsnitt.
Det positive poenget som gjør Stephen Kings «Revival» verdt å lese, er forfatterens evne til å holde leseren hektet gjennom hele romanen. Til tross for at han ikke er et av hans mest bemerkelsesverdige verk, klarer King å skape en spennende historie som fengsler deg fra begynnelse til slutt. Selv om det kan være tregt til tider, opprettholder det overnaturlige plottet og overraskelsene som avsløres gjennom historien interessen og gjør den verdt å lese videre. Den er perfekt for de som liker en god tradisjonell skrekkhistorie med innslag av science fiction.
Et negativt poeng som gjør at boken «Revival» ikke er verdt å lese, er at sammenlignet med Stephen Kings tidlige arbeider, klarer ikke romanen å oppdage nytt territorium for samtidens skrekk. Selv om det er underholdende og kan være et godt alternativ for å fordrive tiden, ikke forvent at det gir deg den kulden eller gir deg mareritt som kjennetegner forfatterens mest bemerkelsesverdige verk. Videre blir handlingen til tider treg og degressiv, med kapitler som knapt tilfører innflytelse til hovedhistorien. Hvis du leter etter en skremmende og opprivende opplevelse, vil du sannsynligvis bli skuffet.
Kritikk
Revival, en roman skrevet av Stephen King, viser en annen side av forfatteren. Selv om det er sant at King har produsert store skrekkklassikere, som It eller The Shining, når ikke Revival samme nivå som hans tidligere verk. Det ser ut til at King skriver på autopilot og bruker de samme personlige tvangstankene og narrative triksene som han har brukt tidligere. Selv om romanen klarer å underholde under en lang flytur, byr den ikke på noe nytt for samtidens skrekksjanger.
Handlingen til Revival følger livet til to karakterer, Jaime Morton og Charles Jacobs, over flere tiår. Mens historien først ser ut til å være en psykologisk roman om forholdet mellom disse karakterene, blir handlingen overnaturlig når Jacobs’ elektriske eksperimenter har uventede bivirkninger på pasientene hans. Virkelig skremmende øyeblikk i romanen er imidlertid få og langt mellom, noe som kan skuffe de som leter etter en skremmende opplevelse. Videre tjener kapitler som ikke bidrar til hovedplottet bare til å fete karakterenes biografi, noe som resulterer i en langsom og degressiv fortelling.
Lovecraft. Selv om King bruker noen effektive narrative triks, som å erte de forferdelige hendelsene som vil skje og avslutte kapitler med kraftige one-liners, føles romanen som helhet mer som et produkt av håndverk enn kunst. Mens han underholder på en lang flytur, tilbyr ikke Revival noe nytt eller skremmende for å skille det fra Kings tidligere verk.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.