Tjeneren

Robin Maugham

En anmeldelse av Rebeca Tamboleo

«Dykk inn i den intense verdenen til «Tjeneren» av Robin Maugham, der en ung soldats fascinasjon av hans gåtefulle butler, Hugo Barrett, fører til en fengslende fortelling om manipulasjon og latent homoerotisme. Etter hvert som Tonys engasjement faller fra hverandre og hans avhengighet av Barrett blir dypere, Tilstedeværelsen av Barretts forførende niese legger til et nytt lag av kompleksitet Inspirert av Dorian Gray og Edgar Allan Poe, pakker denne korte romanen et slag som bare forsterkes av den ikoniske filmatiseringen fra 1962. Will Tony bryter fri fra Barretts kontroll eller gir etter for hans makt ?»

The Servant er en kort, men intens roman skrevet av Robin Maugham, nevø av Somerset Maugham. Historien er gjennomsyret av en latent homoseksualitet mellom de to hovedpersonene, Tony, en ung soldat på vei hjem, og butleren hans, Hugo Barrett. Fortelleren, Richard, Tonys venn, er vitne til at Barrett utøver en glupsk trolldom på vennen sin, som finner seg fascinert av denne mannen som ikke lar ham gjøre noe for seg selv. Tony bryter til og med forlovelsen med sin forlovede på grunn av Barretts innflytelse. Tonys tilbakegang blir tydelig når Richard ser hjelpeløst på, og ting kompliseres ytterligere av tilstedeværelsen av Barretts sensuelle niese i tenårene, som blir Tonys kjæreste.

Tjeneren trekker på påvirkningene fra Dorian Gray og Edgar Allan Poe, og samler mye seksuell og plottende spenning på noen få sider. Romanen klarer å opprettholde leserens interesse til tross for dens korthet. I tillegg skiller filmen fra 1962 basert på romanen seg ut, der skuespilleren Dick Bogarde spiller den gåtefulle Barrett.

Historien utvikler seg med stor intensitet og spenning, og opprettholder leserens interesse. Innflytelsen fra Dorian Gray og Edgar Allan Poe er tydelig i handlingen, som er overraskende til tross for kortheten. Filmatiseringen fra 1962 er verdt å fremheve, med en minneverdig opptreden av Dick Bogarde som Barrett.

I «Tjeneren» finner vi en intens og kortfattet historie som er impregnert med en latent homoseksualitet fra sine to hovedpersoner. Det som gjør denne boken verdt å lese, er det fascinerende forholdet mellom Tony, en ung soldat, og butleren hans, Hugo Barrett. Tony blir betatt av Barrett, en mann som tar vare på sin lille herre ned til minste detalj. Tonys besettelse av tjeneren hans forvandler livet hans gradvis, og gjør ham til en lat, fortumlet tosk med ærefrykt for tjeneren sin. I tillegg kompliserer tilstedeværelsen av en tenårings og sensuell påstått niese av Barrett ting enda mer. «Tjeneren» kondenserer en stor mengde spenning, både seksuell og plot, til noen få sider, noe som gjør den til en essensiell bok å lese.

Men til tross for dens spennende setting og kompakte fortellerstil, er det ett aspekt ved boken «Tjeneren» som kan gjøre den ikke verdt å lese. Spesielt utvikler forholdet mellom Master Tony og butleren hans, Hugo Barrett, seg på en måte som kan være ubehagelig for enkelte lesere. Innflytelsen og den overdrevne kontrollen som Barrett utøver over Tony, til det punktet at han bryter hans personlige forhold, kan oppfattes som problematisk og usunn. Dette aspektet av handlingen kan påvirke leseopplevelsen negativt og få noen til å vurdere boken som ikke verdt tiden sin.

Kritikk

Tjeneren er en kort, men intens roman som skiller seg ut for sitt latente homoseksuelle innhold. Historien dreier seg om Tony, en ung soldat som vender hjem og finner seg fascinert av Hugo Barrett, hans nye butler. Barrett er en effektiv mann og sjenerøs i huslige ferdigheter, men hans tilstedeværelse blir en besettelse for Tony, som bryter forholdet til sin forlovede på grunn av denne fascinasjonen. Gjennom øynene til Richard, en venn av Tony, er vi vitne til nedgangen til hovedpersonen og hvordan tilstedeværelsen av en tenåring, Barretts antatte niese, kompliserer ting enda mer.

Tjeneren er inspirert av verk som Dorian Gray og Edgar Allan Poe, og klarer å skape stor spenning på bare noen få sider, både seksuelt og i utviklingen av handlingen. Det er beundringsverdig hvordan han klarer å kondensere intensitet og dybde i en så kort lengde. Til sammenligning kommer mange aktuelle romaner til kort i interesse til tross for lengden. Filmatiseringen fra 1962, med Dick Bogardes fremtredende ytelse som Barrett, tilfører historien enda et nivå av tvetydighet og intriger.

0 Kommentarer

På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Vi setter pris på ditt bidrag og ber deg respektere våre retningslinjer. Husk at felt merket med * er obligatoriske.