«Solenoide» av Mircea Cărtărescu er en fascinerende reise gjennom sinnet til en mann som sliter med frykt, drømmer og hallusinasjoner. Denne dobbeltkantede realistiske og surrealistiske romanen, bygget fra hovedpersonens notatbøker som beskriver livet hans fra barndom til modenhet, gir et unikt innblikk i forfatterens vidstrakte litterære univers. Mens leseren fordyper seg i det verdslige og den monstrøse fremstillingen av 60-80-tallets Romania, vil de navigere gjennom kompleksiteten i hovedpersonens skumle nattlige drømmer. Marian Ochoa de Eribes’ bemerkelsesverdige oversettelse sørger for at de intrikate detaljene i de drømmeaktige sekvensene blir gjengitt med presisjon og kraft. fascinert? Dykk ned i «Solenoide» for et litterært eventyr uten like.
I følge seriøse og spesialiserte kritikere regnes «Solenoide» som mesterverket til forfatteren Cartarescu. Selv om det kan være risikabelt å si det, siden forfatteren fortsatt har en del bøker foran seg, kan jeg si at denne romanen er den mest ambisiøse hittil og fungerer som et slags kompendium av hele forfatterens litterære univers i én versjon utvidet.
Jeg vil ikke anbefale denne boken som et utgangspunkt for å fordype meg i arbeidet til den rumenske forfatteren. Med nesten 800 sider og dens særegne verden, er det tilrådelig å nærme seg «Solenoide» etter å ha hatt litt tidligere erfaring i Cartaresquian-verdenen.
Det er en dobbeltroman, realistisk og drømmeaktig i like deler, hvis hovedperson er en mann beleiret av frykt, drømmer og hallusinasjoner. Boken er bygd opp av notatbøkene som hovedpersonen skriver over tid, der han gjennomgår livet sitt fra barndom til modenhet, og søker å forstå sine egne anomalier.
Notatbøkene har to aspekter: dagaspektet, som gjenspeiler det monotone livet til hovedpersonen som barneskolelærer på en skole full av lus og nit, og nattaspektet, som viser drømmene og hallusinasjonene som stammer fra dagens smerte. . Portrettet av Romania på 60-, 70- og 80-tallet er ødeleggende og gjenspeiler en virkelighet full av ensomhet, frykt og absurditet. På den annen side er den nattlige delen mer kompleks, med rare og forferdelige drømmer som hindrer smidigheten i lesingen. Videre skiller oversetteren Marian Ochoa de Eribes innsats seg ut for å effektivt oversette de tekniske detaljene og detaljene som finnes i den mest drømmeaktige delen av boken.
«Solenoide» er en bok verdt å lese for sitt brutale portrett av ensomhet, smerte og tomhet i Romania på 60-80-tallet. Forfatteren klarer på mesterlig vis å formidle følelsen av å være fanget i en overveldende virkelighet, og gjør romanen til en intens og rørende opplevelse. Videre er oversettelsesarbeidet til Marian Ochoa de Eribe eksepsjonelt, og lar de tekniske detaljene og detaljene i teksten opprettholde all sin styrke og skjønnhet på spansk. Uten tvil er «Solenoide» en essensiell lesning for de som leter etter et ambisiøst og vågalt litterært verk.
Et negativt poeng som gjør at boken «Solenoid» ikke er lesverdig er kompleksiteten i nattdelen. Selv om dette aspektet av historien er interessant og fullt av metaforer og allegorier, hindrer dens detaljerte og tekniske fortellinger smidigheten ved lesing. Derfor kan det være frustrerende for lesere som leter etter en jevnere og lettere opplevelse.
Kritikk
«Solenoide» er et ambisiøst og komplekst verk som representerer det beste fra Cartarescus litteratur. Med nesten 800 sider anbefales ikke denne boken som et utgangspunkt for å fordype seg i forfatterens arbeid, siden det krever litt erfaring i hans litterære univers. Jeg kan imidlertid bekrefte at dette er en av årets bøker, på grunn av dens originalitet, vågale og måten den presser definisjonen av en roman til det ytterste. «Solenoide» er en roman som utforsker fremmedgjøringen av seg selv og verden rundt en, vekslende mellom virkelighet og det drømmeaktige. Hovedpersonen, en rumensk språklærer om dagen og en mann plaget av frykt og hallusinasjoner om natten, forteller livet sitt over tid i en serie notatbøker som søker å forstå hans egne anomalier. Den mest realistiske delen av boken er brutal og reflekterer over ensomhet, smerte og tomhet, mens den drømmeaktige delen, selv om den er kompleks, byr på en allegorisk og metaforisk ladning som fremkaller Kafka, Borges og Sábato. Jeg fremhever også det utmerkede oversettelsesarbeidet til Marian Ochoa de Eribe, som upåklagelig har fanget de tekniske detaljene og detaljene til stede i verket.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.