For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges

Kyrre Andreassen

En anmeldelse av Leserlyst

«For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges» av Kyrre Andreassen er en tankevekkende norsk roman sentrert rundt Krister, en middelaldrende elektriker som ble flyktninglærer, hans kone Marianne og deres 11 år gamle sønn Andreas. Når de navigerer i hverdagens utfordringer, blir deres relasjoner og forbindelser til samfunnet satt på prøve. Fra å bygge en pergola til å ta opp sønnens atferdsproblemer på skolen, står familien overfor en rekke prøvelser som avslører Kristers tidligere kamper og kompleksiteten i det moderne livet. Satiriske kommentarer om samfunnet, det norske velferdssystemet og personlige relasjoner gjør dette til en fengslende utforskning av utfordringene aldrende individer står overfor og forviklingene i det moderne samfunnet.

«For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges» av Kyrre Andreassen er en norsk roman som kretser rundt Krister, en middelaldrende elektriker som ble flyktninglærer, hans kone Marianne og deres 11 år gamle sønn Andreas. Historien utfolder en rekke hendelser som setter deres relasjoner og deres forbindelse med samfunnet på prøve.

Krister og Marianne sliter med hverdagens utfordringer, inkludert å bygge en pergola og ta opp Andreas sine atferdsproblemer på skolen. Krister, som lider av ryggproblemer, har blitt omskolert til lærer for flyktninger, mens Marianne lengter etter en stor pergola, noe som skaper ekstra stress for Krister på grunn av det administrative arbeidet det medfører. I mellomtiden møter sønnen deres Andreas problemer på skolen, noe som fører til et møte med alle lærerne hans, rektor og helsesøster på skolen. Skolen insisterer på at Andreas skal gjennomgå en atferdsevaluering, en avgjørelse Krister og Marianne motvillig går med på.

Etter hvert som historien skrider frem, forsterkes Kristers frustrasjon og sinne på grunn av jobben hans, Mariannes skiftende personlighet, deres uenighet om pergolaen og skolens forventninger til Andreas. Kristers tidligere kamper med aggresjon avsløres gjennom en rekke tilbakeblikk. I et forsøk på å finne trøst ber Krister en elev i klassen sin, en møbelsnekker fra Tetjenia, om å bygge pergolaen. Denne avgjørelsen slår imidlertid tilbake, og forårsaker flere problemer på jobben.

Andreassen skriver romanen i en talespråklig stil som gjenspeiler Kristers måte å snakke på. Kristers fortelling veksler mellom fortid og nåtid. Romanen inneholder mange satiriske blikk på samfunnet, og gir innsikt i det norske velferdssystemet, foreldreskap, ekteskapsspørsmål og naboforhold.

Historien bruker ofte tilbakeblikk, og skaper et flerdimensjonalt portrett av Krister og hans kamper. Til tider kan disse tilbakeblikkene være distraherende, men de gir en inngående forståelse av Kristers karakter. Samlet sett er romanen en enestående utforskning av utfordringene middelaldrende individer står overfor og kompleksiteten ved å leve i det moderne samfunnet.

Forfatterens evne til å formidle Kristers levende og autentiske stemme er prisverdig. Leserne vil finne historien engasjerende og tankevekkende, spesielt på grunn av dens rike og autentiske skildring av en manns kamp mot samfunnsmessige forventninger, personlige og profesjonelle frustrasjoner og familiære forhold. Det kan imidlertid hende at romanen ikke passer for lesere som foretrekker en mer lineær narrativ struktur eller som har problemer med norsk språklig tale. Likevel vil de som er åpne for en unik fortellerstil og lære om norsk kultur finne romanen verdt å vurdere.

Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Jeg tror på Kartago bør ødelegges» av Kyrre Andreassen for sin rike og autentiske skildring av en manns kamp mot samfunnsmessige forventninger, personlige og profesjonelle frustrasjoner og familiære forhold. Denne romanen tilbyr en fengslende utforskning av middelaldrende individers utfordringer og kompleksiteten i det moderne samfunnet, samtidig som den maler et levende bilde av livet i Norge. Bokens sanne appell ligger i dens unike og autentiske skildring av Krister, som lar leserne føle med hans erfaringer og forholde seg til de universelle temaene som presenteres. Selv om den narrative strukturen ofte bruker tilbakeblikk og omtalespråket kan være utfordrende for ikke-norsktalende, gjør den oppslukende og autentiske historiefortellingen den til en lesning verdt.

Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Jeg tror på Kartago bør ødelegges» av Kyrre Andreassen for sin rike og autentiske skildring av en manns kamp mot samfunnsmessige forventninger, personlige og profesjonelle frustrasjoner og familiære forhold. Denne romanen tilbyr en fengslende utforskning av middelaldrende individers utfordringer og kompleksiteten i det moderne samfunnet, samtidig som den maler et levende bilde av livet i Norge. Bokens sanne appell ligger i dens unike og autentiske skildring av Krister, som lar leserne føle med hans erfaringer og forholde seg til de universelle temaene som presenteres. Selv om den narrative strukturen ofte bruker tilbakeblikk og omtalespråket kan være utfordrende for ikke-norsktalende, gjør den oppslukende og autentiske historiefortellingen den til en lesning verdt.

Kritikk

Jeg likte veldig godt «Jeg tror på Kartago bør ødelegges» av Kyrre Andreassen. Historien om Krister og hans familie føltes så autentisk og relaterbar, selv om jeg ikke er fra Norge eller i lignende situasjon. Måten Andreassen fanger Kristers stemme og hans indre kamp på er imponerende. Det er ikke bare en historie om en mann som takler frustrasjon og sinne, men også et satirisk blikk på samfunnet og det norske velferdssystemet.

Når det er sagt, kan jeg forstå hvorfor noen lesere kan finne de hyppige tilbakeblikkene distraherende eller det dagligdagse språket utfordrende. Men for meg ga disse elementene dybde til Kristers karakter og ga historien en unik rytme. Det var en forfriskende forandring fra de mer lineære fortellingene jeg vanligvis leser.

Bokens utforskning av utfordringene middelaldrende individer står overfor og kompleksiteten i det moderne livet var noe jeg satte stor pris på. Det er ikke ofte romaner går så gjennomtenkt i disse temaene, og Andreassen klarer å gjøre det både underholdende og innsiktsfullt.

Alt i alt vil jeg anbefale «Jeg tror at Kartago bør ødelegges» til alle som leter etter en unik og engasjerende leseopplevelse. Bare vær forberedt på en annen fortellerstil og noen få kulturelle referanser som kan være nye for deg.

0 Kommentarer

På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Vi setter pris på ditt bidrag og ber deg respektere våre retningslinjer. Husk at felt merket med * er obligatoriske.