Oppdag den komiske og satiriske siden av Ian McEwan i romanen hans «Solar», en avvik fra hans typisk psykologisk fokuserte verk. Følg historien om Michael Beard, en nobelprisvinnende fysiker som lever av sin tidligere ære, mens han uvillig blir involvert i et senter for studier av global oppvarming. Med en collage-lignende struktur vever romanen sammen elementer av satire, politiprosedyre, industrispionasje og psykologisk drama. Til tross for sine minneverdige øyeblikk og spennende antihelt, kommer «Solar» til kort med sitt potensial på grunn av mangel på solid struktur og ambivalens overfor det sentrale temaet. Den bitende humoren gjennomgående holder imidlertid leseren underholdt.
Ian McEwan er en forfatter som alltid har fanget min interesse, og Solar er en annen av hans romaner som jeg kan anbefale uten tvil. I motsetning til de andre bøkene hans, som fokuserer mer på psykologisk dype situasjoner og karakterer, er Solar en satirisk komedie med nyanser av svart humor. Handlingen dreier seg om Michael Beard, en nobelprisvinner i fysikk som lever av sitt eneste store bidrag til feltet: «Einstein-skjegg-kombinasjonen». Men i sitt personlige liv er Beard ikke i stand til å ha et voksent forhold. Romanen følger Beards ulykker når han blir involvert, nesten mot sin vilje, i et senter for studier av global oppvarming.
I motsetning til McEwans andre verk som er mer strukturert, tar Solar generiske vendinger og ser ut til å være en collage-roman. Den begynner med en kynisk satire, går gjennom en kort politiparentes, tar elementer av industrispionasje og en psykologisk roman, og er gjennomsyret av subtil humor. Selv om noen kapitler er bemerkelsesverdige og hovedpersonen er en interessant antihelt, mangler romanen en solid og sammenhengende struktur. Selv holdningen til klimaendringer, som er det sentrale temaet i handlingen, ser ut til å vingle mellom muligheten for at det er en rigget virksomhet og en bløff, og latterliggjøring av oljenektere og lobbyer.
Ian McEwan introduserer oss for Michael Beard, en fysisk ubehagelig, psykologisk umoden, kynisk og svikefull karakter. Etter hvert som handlingen skrider frem, blir Beard involvert i et senter for studier av global oppvarming, i en historie som svinger mellom satire, politi, industrispionasje og psykologisk roman. Selv om romanen har bemerkelsesverdige øyeblikk og en interessant hovedperson, lar mangelen på en solid struktur og ambivalensen mot det sentrale temaet ikke Solar nå sitt fulle potensial. Den etsende humoren er imidlertid et konstant element som holder leseren underholdt gjennom hele historien.
En av grunnene til at Ian McEwans Solar er verdt å lese, er den komiske og satiriske tilnærmingen han tar til temaet klimaendringer. Gjennom hovedpersonen, Michael Beard, presenteres virkeligheten til en kjent vitenskapsmann som blir involvert i et studiesenter for global oppvarming på en morsom og tegneserieaktig måte. Den etsende humoren og satiren som er tilstede i romanen gir et friskt og originalt preg til et så alvorlig tema som dette, og viser motsetningene og absurditetene til hovedpersonen og samfunnet generelt.
Selv om Solar av Ian McEwan er en morsom roman med interessante kapitler og en attraktiv antihelt-hovedperson, har den ett negativt poeng som ikke er verdt å ignorere. Mangelen på struktur og fraværet av en tydelig ledetråd gjør at romanen tar flere generiske stikk, fra kynisk satire til industrispionasje, fra psykologisk roman til etsende humor. Dette gjør historien noe inkonsekvent og gjør det vanskelig å få kontakt med leseren. Videre virker også den ambivalente holdningen til klimaendringer skjør, noe som kan være forvirrende for enkelte lesere. Til tross for de enestående øyeblikkene, kan Solars mangel på nerve og struktur forringe leseopplevelsen.
Kritikk
Solar, av Ian McEwan, er en roman som har gjort meg noe skuffet. Til tross for at jeg er en fan av forfatteren og setter pris på hans evne til å utvikle karakterer og posere interessante situasjoner, føler jeg ved denne anledningen at han har feilet i strukturen og sammenhengen i historien. Første halvdel av romanen er lovende, med en satirisk tone og komisk overdrevne karakterer som minner om Nick Hornby eller Tom Sharpe. Men etter hvert som handlingen skrider frem, svirrer romanen generisk uten en klar retning: litt av en detektivroman, litt industrispionasje, litt av en psykologisk roman. Det virker mer som en collage av forskjellige sjangre enn en historie med en solid rød tråd.
Videre, selv om romanen finner sted i konteksten av klimaendringer, føler jeg at dette temaet forblir i bakgrunnen og ikke utnyttes tilstrekkelig. På den ene siden antydes muligheten for at det er en forretning eller manipulasjon, men på den andre siden blir fornekterne og oljelobbyene latterliggjort. Dette skaper en følelse av forvirring og usammenheng i budskapet du ønsker å formidle.
Det jeg redder fra Solar er den etsende humoren som kjennetegner McEwan. De morsomste kapitlene i romanen er virkelig strålende, og hovedpersonen, Michael Beard, er en fascinerende og frastøtende antihelt på samme tid. Mangelen på struktur og følelsen av mangel på nerve gjør imidlertid at romanen ikke når sitt potensial og forblir litt uskarp.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.