Flauberts papegøye

Julian Barnes

En anmeldelse av Lars Hansen

I Julian Barnes’ Flaubert’s Parrot legger Geoffrey Braithwaite, en pensjonert lege og enkemann, ut på et oppdrag for å finne en spesifikk utstoppet papegøye som en gang tilhørte den franske forfatteren Gustave Flaubert. Mens Braithwaite leter etter papegøyen, avdekker han ikke bare Flauberts liv, men også sammenhengen mellom en forfatters opplevelser og deres arbeid. Fortellingen vever seg mellom Flauberts liv og Braithwaites opplevelser, og avslører den følelsesmessige uroen Flaubert møtte gjennom hele livet. Historien fordyper seg i Flauberts hemmelige affære, hjertesorg og kamp mot syfilis, og blir dypt personlig for Braithwaite, og reflekterer hans egen introspeksjon om forholdet hans til sin avdøde kone. Gjennom Braithwaites reise utforsker Barnes spørsmålet om hvor mye av en forfatters personlighet og erfaringer som gjenspeiles i arbeidet deres. Denne fengslende og vittige utforskningen av en forfatters liv og forholdet mellom deres erfaringer og deres arbeid gir et unikt perspektiv på Flaubert utover Madame Bovary, noe som gjør det til en verdifull lesning for de som er interessert i skjæringspunktet mellom en forfatters liv og deres kunst.

I Julian Barnes’ Flaubert’s Parrot legger hovedpersonen, Geoffrey Braithwaite, en aldrende lege og enkemann, ut på et oppdrag for å finne en spesifikk utstoppet papegøye som en gang tilhørte den franske forfatteren Gustave Flaubert. Denne papegøyen hadde vært på Flauberts kontor og inspirerte novellen hans «Un cœur simple» eller «A Simple Soul». Braithwaites jakt på papegøyen blir en oppdagelsesreise, ikke bare om Flauberts liv, men også om sammenhengen mellom en forfatters opplevelser og deres arbeid.

Fortellingen svinger mellom Flauberts liv og Braithwaites opplevelser, og avslører den følelsesmessige uroen Flaubert møtte gjennom hele livet. Flaubert, kjent for sin roman Madame Bovary, var involvert i kontrovers ved utgivelsen i 1857 på grunn av dens skandaløse skildring av en gift kvinnes utroskap. Dette førte til Flauberts rettssak i retten, en betydelig begivenhet i forfatterens liv som Barnes utforsker i romanen.

Braithwaites leting etter papegøyen går inn i Flauberts liv, inkludert hans hemmelige forhold til en gift kvinne, hans hjertesorger og kampen mot syfilis. Reisen blir dypt personlig for Braithwaite, og speiler hans egen introspeksjon om forholdet hans til sin avdøde kone. Underveis kritiserer Braithwaite litteraturkritikere, og understreker skillet mellom profesjonelle kritikere og lidenskapelige lesere.

Et av romanens temaer er spørsmålet om hvor mye av en forfatters personlighet og erfaringer som speiles i arbeidet deres. Barnes utforsker dette konseptet gjennom Braithwaites fantasi om seg selv i hodet til en av Flauberts elskerinner, Louise Colet. Denne sammenvevingen av Flauberts liv og Braithwaites reise skaper en fengslende fortelling som etterlater leserne nysgjerrige på de virkelige figurene som presenteres i romanen.

Flauberts papegøye er en gripende og vittig utforskning av en forfatters liv og sammenhengen mellom deres erfaringer og deres arbeid. Selv om romanen er basert på historiske fakta, tar den kreative friheter til å presentere Flauberts liv, noe som kanskje ikke appellerer til lesere som søker streng historisk nøyaktighet. Boken tilbyr imidlertid et unikt perspektiv på Flaubert som går utover Madame Bovary, noe som gjør den til en verdifull lesning for de som er interessert i forholdet mellom en forfatters liv og deres arbeid.

Jeg anbefaler på det sterkeste å lese Julian Barnes’ Flauberts papegøye for dens innsiktsfulle utforskning av forholdet mellom en forfatters liv og deres arbeid. Barnes vever dyktig sammen de følelsesmessige reisene til den franske forfatteren Gustave Flaubert og romanens fiktive hovedperson, Geoffrey Braithwaite, i en fengslende fortelling. Denne unike tilnærmingen gir leserne et nytt perspektiv på Flauberts liv og arbeid, utover hans anerkjente roman Madame Bovary. Hvis du er fascinert av ideen om å fordype deg i de intime opplevelsene til historiske personer gjennom skjønnlitteraturen, er Flauberts papegøye en opplysende og underholdende lesning som vil la deg reflektere over de dype forbindelsene mellom forfattere og deres kreasjoner.

Jeg anbefaler på det sterkeste å lese Julian Barnes’ Flauberts papegøye for dens innsiktsfulle utforskning av forholdet mellom en forfatters liv og deres arbeid. Barnes vever dyktig sammen de følelsesmessige reisene til den franske forfatteren Gustave Flaubert og romanens fiktive hovedperson, Geoffrey Braithwaite, i en fengslende fortelling. Denne unike tilnærmingen gir leserne et nytt perspektiv på Flauberts liv og arbeid, utover hans anerkjente roman Madame Bovary. Hvis du er fascinert av ideen om å fordype deg i de intime opplevelsene til historiske personer gjennom skjønnlitteraturen, er Flauberts papegøye en opplysende og underholdende lesning som vil la deg reflektere over de dype forbindelsene mellom forfattere og deres kreasjoner.

Kritikk

Jeg må si at jeg ble helt betatt av Julian Barnes sin «Flauberts papegøye». Det er en virkelig unik og engasjerende utforskning av ikke bare Gustave Flauberts liv, men også måten en forfatters erfaringer kan forme arbeidet deres. Barnes har en bemerkelsesverdig evne til å veve sammen fakta og fiksjon, og skape en gripende og tankevekkende fortelling som jeg ikke kunne legge fra meg.

Karakteren til Geoffrey Braithwaite, legen og enkemannen som er besatt av Flaubert, er både morsom og hjerteskjærende relaterbar. Reisen hans for å finne den unnvikende papegøyen blir en dypt emosjonell søken etter å forstå ikke bare Flaubert, men også seg selv. Det er et vitnesbyrd om Barnes historiefortelling at jeg fant meg selv like investert i Braithwaites liv som jeg var i Flauberts.

En av mine favorittaspekter ved romanen er Barnes sin vittige kritikk av litteraturkritikere. Når Braithwaite utfordrer fagfolks meninger, blir leseren minnet om skillet mellom de som analyserer bøker objektivt og de som setter pris på dem personlig. Det tilfører et lag av dybde og intriger som gjør at romanen skiller seg ut fra annen historisk fiksjon.

Jeg anbefaler «Flauberts papegøye» på det sterkeste til alle som leter etter et nytt perspektiv på en kjent forfatter eller en engasjerende utforskning av forholdet mellom en forfatters liv og deres verk. Men hvis du er en leser som insisterer på absolutt historisk nøyaktighet og ikke kan sette pris på de kreative frihetene du får når du gjenforteller historier fra det virkelige livet, kan det hende du finner denne boken frustrerende til tider. Ikke desto mindre tror jeg at Barnes fortryllende fortelling og minneverdige karakterer gjør «Flauberts papegøye» til en virkelig eksepsjonell lesning.

0 Kommentarer

På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Vi setter pris på ditt bidrag og ber deg respektere våre retningslinjer. Husk at felt merket med * er obligatoriske.