Oppdag den tankevekkende satiren til Julian Barnes i «England, England», der konseptet nasjonal identitet står i sentrum. Mens Sir Jack Pitman konstruerer en kopi av England på Isle of Wight, begynner grensen mellom virkelighet og simulering å viskes ut. Romanen fordyper også mangelen på en legitim stat og virkningen av ultraliberalisme, og utforsker transformasjonen av moderne liv til et skue gjennom linsen til Guy Debords filosofi. Gå inn i verden til Marta Cochrane, den offisielle skeptikeren, som bruker livet på å søke sin egen identitet og avdekke mysteriet om hvorvidt minnene og mytene vi velger å representere oss virkelig former vår personlighet eller bare er aksepterte premisser.
I «England, England» bruker Julian Barnes begrepet nasjonal identitet som grunnlag for sin satire. Hovedpersonen, Sir Jack Pitman, bestemmer seg for å lage en «perfektert» kopi av England på Isle of Wight, med den hensikt å bevare det han anser som nasjonens høydepunkter. Dette prosjektet blir imidlertid mer enn bare en fornøyelsespark når den nye enheten klarer å bli uavhengig og til og med tiltrekker seg den britiske kongefamilien. Etter hvert som dette nye England blomstrer, blir det gamle England stadig mer uskarpt sammenlignet med kopien. Barnes kritiserer også opportunistisk patriotisme og reiser spørsmålet om hvilke elementer som utgjør vår egen personlige og kollektive identitet.
I tillegg til satire, utforsker romanen også temaer som fraværet av en skikkelig stat og innflytelsen fra ultraliberalisme. Barnes presenterer en stat der regjeringen er erstattet av et selskap og lover erstattes av arbeidskontrakter. Gjennom filosofien til Guy Debord, fanget i hans verk «The Society of the Spectacle», reflekterer forfatteren over hvordan det moderne livet har blitt en opphopning av briller og hvordan dette påvirker vår virkelighetsoppfatning.
Til slutt introduserer Barnes Marta Cochrane, en kvinne ansatt av Sir Jack som prosjektets «offisielle kyniker.» Gjennom hele livet står Marta overfor søket etter sin egen identitet og hvilke elementer som utgjør hennes personlige minne. Romanen reiser spørsmålet om våre minner, myter og valget av elementer som representerer oss virkelig er det som former vår personlighet, eller om de rett og slett er aksepterte premisser. Dette spørsmålet blir en gåte for Marta, som dedikerer hele livet sitt til å løse det som et puslespill der en brikke mangler.
«England, England» av Julian Barnes er verdt å lese, fordi det er en morsom satire som inviterer oss til å reflektere over konstruksjonen av vår identitet og elementene som utgjør minnet vårt. Forfatteren viser oss hvordan patriotisme og nostalgi kan manipuleres og brukes til å skape en idealisert versjon av et land, i dette tilfellet England. Gjennom komiske karakterer og situasjoner får Barnes oss til å stille spørsmål ved ektheten til symbolene og mytene som gir næring til vår patriotiske glød. Videre reiser romanen faren for en statsløs stat, der bedriftsselskaper har mer makt enn regjeringen og lover er redusert til enkle kontrakter.
Det negative punktet hvorfor boken «England, England» ikke er verdt å lese, er at handlingen noen ganger blir forvirrende og vanskelig å følge. Etter hvert som historien skrider frem, blandes ulike elementer og karakterer sammen, noe som kan føre til forvirring og føre til at enkelte lesere mister interessen for handlingen. Selv om satiren og refleksjonene rundt identitet og hukommelse er interessante, kan mangelen på klarhet i fortellingen frustrere de som leter etter en flytende lesning som er lett å følge.
Kritikk
«England, England» av Julian Barnes er en roman som jeg anbefaler på det varmeste. Denne historien fordyper oss i en satire som fremhever patriotismens utskeielser og reflekterer over hvordan vi bygger vårt personlige og kollektive minne. Barnes bruker den humoristiske ideen til en postmoderne tycoon som bestemmer seg for å lage en «perfektert» kopi av England på Isle of Wight. Dette prosjektet blir ikke bare en temapark, men oppnår uavhengighet og tiltrekker seg den britiske kongefamilien og ikoniske historiske personer. Etter hvert som denne nye enheten utvikler seg, ser det ut til at «Old England» mister autentisitet.
Denne romanen stiller ikke bare spørsmål ved de opportunistiske aspektene ved patriotisme, men viser også hvordan en stat uten regjering ville være, der et selskap ville ta plassen til regjeringen og kontraktsvilkår ville erstatte lover. I tillegg er den inspirert av filosofien til Guy Debord og hans verk «The Society of the Spectacle». Barnes tilbyr oss en morsom historie, men også en dyp refleksjon over hvordan vi former identiteten vår gjennom minnene og mytene som nærer vår følelse av patriotisme. Jeg anbefaler denne romanen til de lesere som er interessert i en satirisk fortelling som også inviterer til refleksjon.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.