Avdekke et nytt perspektiv på en kjent bibelsk figur i José Saramagos «Kain». Til tross for forfatterens rykte for å takle religiøse temaer med humaniserende teft, etterlater denne gjenfortellingen av Kains historie leseren etter mer dybde og intellektuell utforskning. Selv om noen kanskje vil hevde at boken vekker unødvendig kontrovers, fremstår den til slutt som en ufarlig og tankevekkende utforskning av menneskehetens kompleksitet, om enn en som ikke lever opp til den dype kritikken noen kan ha forventet fra en nobelprisvinner. Bestem selv om «Kain» bringer noe nytt til bordet i denne eldgamle historien.
Boken «Caín», skrevet av José Saramago og utgitt i 2009, har vakt en del skuffelse hos meg, slik det har skjedd med andre bøker av den portugisiske forfatteren i nyere tid. Selv om Saramago er anerkjent for sitt arbeid «Essay on Blindness», som jeg likte på den tiden, anser jeg nå at verkene hans har en tendens til å være manikiske og svikefulle i sin tilnærming. Imidlertid bestemte jeg meg for å gi «Kain» en sjanse på grunn av min interesse for portugisisk litteratur og attraksjonen som myten om Kain representerer for meg, siden jeg anser at den har et stort vell av nyanser og flere mulige tolkninger, som andre forfattere som f.eks. som Byron, Steinbeck eller Unamuno.
Da jeg kjente til Saramagos ideologi og hans posisjon i tidligere verk, forventet jeg å finne en humaniserende rettferdiggjørelse av Kain, en bønn for hans verdighet urettferdig forringet av en absurd gud. Jeg ville lese en tekst som forsvarte fornuften mot åpenbaring, toleranse mot fanatisme, noe som kritiserte religiøse standpunkter og tok til orde for tankefrihet. Det jeg fant imidlertid var en avmystifiserende og, for å si det sant, noe infantiliserende lesning, med et falskt forsøk på humor i enkelte passasjer som ikke klarte å overbevise meg fullt ut. Saramago velger en tilnærming som avmystifiserer, men som ikke refererer tilbake, og presenterer velkjente bibelske avsnitt som Paradise, Abraham og Noah fra et perspektiv som ikke tilfører noe nytt til det vi allerede vet.
I forhold til kontroversen som denne romanen genererte i Portugal og i mindre grad i Spania, synes jeg den er uberettiget. «Kain» er en harmløs og dyp bok som i liten grad skader de reelle problemene rundt dagens religioner. Å protestere mot dette verket er like barnslig som å dekke for ørene når noen sier et vulgært ord. Med mindre selvfølgelig de som føler seg krenket er de, som meg, som forventet en dypere og mer gjennomtenkt fortelling fra pennen til en nobelprisvinner som Saramago.
Til tross for mine tidligere skuffelser med Saramagos verk, må jeg innrømme at denne boken har et positivt poeng som gjør den verdt det. Utforskningen av myten om Kain og dens forskjellige tolkninger gjennom historien er ekstremt interessant og berikende. Gjennom pennen sin inviterer Saramago oss til å reflektere over religionens rolle i samfunnet vårt og oppmuntrer oss til å stille spørsmål ved etablerte dogmer. Selv om romanen kunne ha fordypet seg dypere i dette temaet, er det unektelig at forfatteren klarer å fange leserens interesse ved å konfrontere ham med et divergerende og avmystifiserende perspektiv på bibelstedene.
Dessverre klarer ikke denne boken av Saramago, Kain, å møte forventningene som det interessante temaet om Kain-myten kan generere. Romanen mangler originalitet og bidrar ikke med noe nytt til de bibelske mytene som vi allerede kjenner. Den avmystifiserende og antatt humoristiske lesningen av bibelstedene resulterer i en infantiliserende og irrelevant fortelling. Dessuten klarer ikke dette arbeidet med kraft å ta opp de problematiske punktene til gjeldende religioner, noe som gjør det harmløst og uforpliktende.
Kritikk
Kain er en roman som har gjort meg ganske skuffet. Selv om jeg prøver å lese litteratur på portugisisk, forventet jeg mye mer av dette verket av den anerkjente forfatteren José Saramago. Jeg har alltid funnet myten om Kain fascinerende, med flere nyanser og mulige tolkninger, og jeg trodde at Saramago ville komme med et interessant krav til figuren hans. Imidlertid fant jeg en avmystifiserende og til og med infantiliserende lesning av flere bibelsteder kjent for alle.
Det er tydelig at Saramago søker å behandle disse mytene fra et sekulært og kritisk perspektiv mot religion, men måten han tilnærmer seg emnet i denne romanen overbeviser meg ikke på. Den gir ikke nye refleksjoner eller åpenbaringer om bibelske myter, men presenterer dem ganske enkelt på en avmystifiserende måte, uten å gå over i en dypere og mer reflektert fortelling. Jeg tror at jødisk-kristne myter er en mektig kilde til bilder og symboler som kan generere seriøs og berikende litteratur, men i dette tilfellet føler jeg ikke at deres fulle potensiale er utnyttet.
Dessuten virker kontroversen som romanen vakte i Portugal og Spania overdrevet for meg. Kain er en harmløs bok, som svært overfladisk kritiserer de negative sidene ved dagens religioner. Den klarer ikke å adressere de virkelige svarte punktene eller provosere dypere narrativ refleksjon. Personlig forventet jeg mye mer av en forfatter som Saramago, en nobelprisvinner.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.