Dykk ned i «Kom» av Janne Teller, der en anerkjent redaktør sliter med et moralsk dilemma – å gi ut en roman om en opprivende krigsvoldtekt, til tross for offerets bønn om anonymitet. Denne europeiske kvinnens traumer fra en fjern afrikansk konflikt flettes sammen med redaktørens egen fortid, og skaper et sammenfiltret nett av moralske og personlige forpliktelser. Tellers grelle skrivestil og fragmenterte fortelling lar imidlertid noe å være ønsket, med underutviklede karakterer som ikke klarer å gi gjenklang følelsesmessig. Kan en historie som lover å bli en klassiker tåle testen av sin egen litterære fortjeneste? Finn ut av dette i denne tankevekkende, men likevel mangelfulle, romanen.
For to år siden publiserte Ian Grecco en anmeldelse av «Ingenting», Janne Tellers mest kjente verk, der han gjorde det klart at han ikke likte det i det hele tatt. Til tross for dette bestemte jeg meg for å gi Teller en sjanse ved å lese «Kom». Mitt inntrykk var at boka «kan leses», selv om jeg ikke vet om jeg vil være villig til å lese flere verk av denne forfatteren i fremtiden.
I «Come» forteller Teller historien om en kjent redaktør som står overfor et moralsk dilemma. Du må bestemme deg for om du vil publisere en roman som forteller om en voldtekt som skjedde under en borgerkrig i et afrikansk land. Offeret, en europeisk kvinne, ber ham om ikke å publisere det. Redaktøren, en vellykket mann med en perfekt kone, slites mellom den potensielle økonomiske fordelen ved å publisere boken og offerets forespørsel. I tillegg påvirker minnet om en tidligere elsker også hans avgjørelse.
Til tross for romanens interessante premiss, klarer ikke Teller å utvikle den effektivt. Skrivestilen hans er streng, med mange utelatelser og fragmentert. Historien blir en lang og moderne historie, som personlig ikke klarte å tilfredsstille meg. I tillegg er karakterene ikke godt konstruert, noe som gjør det vanskelig å få kontakt med dem. Selv om noen veldig viktige på baksiden av boken sier at den skal bli en «klassiker», er jeg uenig. Jeg synes den mangler arbeid og dedikasjon for å anse den som en god bok.
Historien om redaktøren og det vestlige offeret i en problematisk afrikansk kontekst kunne vært interessant, men skrivestilen og mangelen på karakterutvikling gjør at romanen ikke er spesielt bemerkelsesverdig.
Til tross for de negative anmeldelsene den har fått, er det ett positivt poeng som gjør Janne Tellers «Kom» verdt å lese. Historien utgjør et interessant moralsk dilemma, der en vellykket forlegger må bestemme seg for å gi ut en roman basert på en forferdelig voldtektshendelse i en kontekst av borgerkrig i et afrikansk land. Redaktørens interne konflikt og offerets bønn om ikke å avsløre boken genererer en dyp refleksjon over moralsk plikt og konsekvensene av våre beslutninger. Selv om forfatterens stil kan være stram og fragmentert, er det moralske dilemmaet fengslende og gjør «Ven» til en berikende lesning for de som er interessert i å utforske komplekse etiske spørsmål.
Dessverre er en av de negative punktene som gjør at denne boken ikke er verdt å lese, skrivestilen. Forfatterens stramme og fragmenterte stil, full av mangler, gjør romanen uoversiktlig og lite engasjerende. Redaktørens stadige skiftende tanker og spredte refleksjoner gjør det vanskelig å følge handlingen og få kontakt med karakterene. Videre påvirker mangelen på dedikasjon i å bygge karakterene også kvaliteten på historien.
Kritikk
Romanen «Kom» av Janne Teller er et verk som, selv om den kan leses, ikke helt overbeviser. I tråd med sin forrige bok, «Ingenting», bruker forfatteren en minimalistisk og fragmentert fortelling, med en stram stil full av utelatelser. Selv om denne teknikken kan være attraktiv i visse øyeblikk, klarer den i tilfellet «Ven» ikke å bygge en solid og velutviklet historie.
Handlingen dreier seg om en vellykket redaktør som må bestemme seg for å publisere en roman basert på en virkelig hendelse, en flerfoldig voldtekt som skjedde i et afrikansk land i krig. Offeret, en europeisk kvinne, trygler forlaget om ikke å gi ut boken, noe som vekker en intern konflikt i ham når han husker en elsker fra fortiden. Til tross for disse interessante ingrediensene faller historien imidlertid flat.
Et av de største problemene med «Ven» er mangelen på dedikasjon i å bygge karakterene. Det ser ut til at forfatteren ikke klarer å fordype seg dypt nok i motivasjonene og følelsene til hovedpersonene, noe som gjør det vanskelig å få kontakt med dem. Videre bidrar redaktørens stadig skiftende perspektiver og tanker til en fragmentert fortelling som gjør det vanskelig å lese.
Dens fortellerstil og mangel på karakterutvikling betyr imidlertid at den ikke når sitt fulle potensial. Jeg kan ikke si meg enig i påstandene om at denne boken vil bli en «klassiker», siden jeg anser at den mangler dypere arbeid og en mer solid konstruksjon.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.