I «Ikke noe» av Janne Teller klatrer en desillusjonert 14 år gammel gutt i et plommetre for å rømme verden, og får klassekameratene til å lage en haug med meningsfulle gjenstander for å overbevise ham om å komme tilbake. Men ettersom hver elev blir tvunget til å bidra med stadig mer verdifulle gjenstander, blir haugen en sjokkerende og grotesk visning av ytterligheter. Selv om boken er fylt med urovekkende scener og meldinger, er den overraskende overbevisende, og trekker leserne inn i det sammenfiltrede nettet. Til tross for noen inkonsekvenser i handlingen og karakteravgjørelsene, samt en overflod av vold, har «Ikke noe» utløst både beundring og kontrovers, hvor noen har varslet den som et mesterverk og andre avfeid som et feilsøkt eksperiment. Les hele anmeldelsen for å bestemme hvor du står.
I dag kommer jeg tilbake til nettet med en anmeldelse av en bok som har overrasket meg ganske mye. Dette er «Ingenting» av Janne Teller, en kortroman som opprinnelig ble skrevet på dansk og utgitt i Spania i 2011. Selv om jeg først trodde jeg ikke ville like den på grunn av dens klassifisering som en ungdomsbok, må jeg si at Jeg tok feil.
Historien dreier seg om en fjorten år gammel gutt som bestemmer seg for at livet ikke har noen mening og klatrer i et plommetre for å unnslippe verden. Klassekameratene hans, bekymret for ham, bestemmer seg for å lage en haug med ting som har viktig betydning for hver av dem, i håp om å overbevise ham om å komme tilbake til virkeligheten. Imidlertid blir denne haugen av ting noe stadig mer sjokkerende og grotesk, ettersom hver enkelt tvinger de andre til å overlate noe som er stadig mer verdifullt til dem. Dette fører til ekstreme og urovekkende situasjoner.
Selv om boken er full av urovekkende meldinger og scener, kan jeg ikke nekte for at den er lettlest og fenger leseren. Det ga meg imidlertid følelsen av at forfatteren, Janne Teller, trekker oss i beinet. Jeg kunne ikke tro på historien og fant visse inkonsekvenser i handlingen og i karakterenes avgjørelser. Videre virket den konstante tilstedeværelsen av vold overdreven og urealistisk for meg.
«Ingenting» er blitt beskrevet som en kontroversiell og kontroversiell roman, som vekker både beundring og indignasjon. Noen anser det som et mesterverk, mens andre kritiserer og avviser det. Personlig kan jeg ikke la være å sammenligne den med William Goldings «Fluenes herre», selv om jeg anser dem for å være veldig forskjellige på mange måter.
Selv om den har interessante budskap, gjør den konstante tilstedeværelsen av vold og visse inkonsekvenser i historien den til en utilfredsstillende lesning. Til tross for dette har verket vakt både beundring og indignasjon, og regnes som en kontroversiell og kontroversiell roman. Personlig kan jeg ikke la være å sammenligne den med «Fluenes Herre» og regne den som et mislykket eksperiment.
Det positive poenget som gjør Janne Tellers bok «Ingenting» verdt å lese, er måten den tar opp filosofiske og eksistensielle problemstillinger gjennom historien om en gruppe tenåringer. Selv om det kan være ubehagelig på grunn av sin dose av vold og provokasjon, inviterer boken oss til å reflektere over meningen med livet og verdiene vi gir det. Forfatteren klarer å skape en intens og urovekkende atmosfære, og utfordrer leseren til å stille spørsmål ved sin egen overbevisning og undre seg over hva som virkelig er viktig i vår eksistens.
Selv om «Ingenting» er en spennende og provoserende roman med en stram skrivestil, er det ett negativt poeng som gjør at boken ikke er lesverdig. Mangelen på sammenheng i handlingen og i handlingene til karakterene hindrer troverdigheten til historien. Det er vanskelig å tro at en tenåring kan bo i et plommetre uten at noen tar drastiske tiltak, eller at en gruppe tenåringer slåss seg imellom i stedet for å kjempe mot hverandre med ord. Videre er måten karakterene overlater visse «ting» uten åpenbar grunn slik at en av dem kommer ned fra plommetreet også urealistisk.
Kritikk
«Ingenting» er en kortroman skrevet av Janne Teller som til tross for kontroverser og provoserende budskap er lett å lese. Historien utspiller seg rundt en tenåring som bestemmer seg for å komme seg vekk fra verden og klatre i et tre, mens klassekameratene prøver å overbevise ham om at livet har mening. Handlingen er full av grufulle scener og dyptgående budskap, men etter min mening gjør mangelen på sammenheng og overdreven vold at historien ikke er troverdig. Dessuten klarer ikke det strenge språket og formen som forfatteren bruker for å skape den ønskede atmosfæren å overbevise meg om at denne fabelen gir mening.
Selv om «Ingenting» har vakt kontrovers og beundring i like stor grad siden utgivelsen, anser jeg det som en feil å sammenligne den med «Fluenes Herre». Mens William Goldings arbeid er lesepliktig på mange skoler og har en dypere bakgrunn, virker «Ingenting» mer som en ungdoms- og nordisk versjon av «Fight Club», med filosofisk og eksistensiell vold. Selv om forfatteren har mottatt kritikk og ros i like stor grad, kommer denne romanen etter min mening til kort i status som et mesterverk og etterlater mye å være ønsket når det gjelder sammenheng og realisme.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.