Oppdag den siste romanen av den anerkjente forfatteren Ian McEwan, «Nøtteskall.» Til tross for sine strålende anmeldelser, lot boken anmelderen vår forvirret. Historien om en ektefelle, kjæreste, drap og vitne er skjemmet av et utrolig skjult brev og forutsigbare karakterer. Likevel er det mest spennende elementet den gåtefulle fortelleren, hvis lærde stil kolliderer med historiens tone, og skaper en dissonans som er vanskelig å ignorere. Dykk ned i mysteriet og form din egen mening. Er «Nøtteskall» et skuffende feiltrinn eller et mesterlig puslespill som venter på å bli løst?
Romanen «Sunshell» av forfatteren Ian McEwan ble utgitt i 2016 og har fått positive anmeldelser. Jeg må imidlertid innrømme at det tok meg lang tid å fullføre den, og jeg likte ikke lesingen eller intrigene. Nøttemetaforen refererer til et sentralt element i handlingen som avsløres i begynnelsen av boken, så jeg anbefaler å unngå å lese tidligere synopser for å nyte overraskelsen. Hovedproblemet jeg fant var et skjult brev i historien som jeg fant usannsynlig og som hindret min leseglede. Videre var karakterene forutsigbare og handlingen var ikke kompleks. Handlingen i romanen, som involverer en ektemann, en elsker, et drap og et vitne, var ikke original, da den kan finnes i andre kjente verk. Det mest problematiske var identiteten til fortelleren, hvis tanker og meninger stred mot hans egen personlighet og virket urealistiske for meg.
Dette er bare et lite utdrag som viser fortellerens usammenheng: «Om håp: Jeg har lært om de siste massakrene som en konsekvens av søket etter drømmer om livet etter døden. Kaos i denne verden, lykke i den andre. Unge menn med ferske skjegg , vakker hudfarge og lange skytevåpen på Boulevard Voltaire, som ser inn i de vantro og vakre øynene til sin egen generasjon siden erklærte noen at ubegrunnet sikkerhet var en dyd. Nå sier de mest utdannede det…» Dette fragmentet gjenspeiler tydelig den utdannede og kultiverte stilen til forfatteren, som har mer enn seks tiår med erfaring. Denne typen uttrykk ser imidlertid ikke ut til å passe med handlingen i romanen eller med fortellerkarakteren, noe som gjør teksten usannsynlig og til hinder for det vitnesbyrd forfatteren forsøker å formidle.
Selv om forfatteren er kjent for sitt talent, svarte ikke akkurat dette verket til forventningene. Det skjulte bokstaven i handlingen var usannsynlig og gjorde det vanskelig å lese og nyte historien. Karakterene var forutsigbare og handlingen var uoriginal. Fortelleren, hvis tanker og meninger ikke passet til hans personlighet, var også et hinder for historien.
Selv om jeg personlig ikke likte å lese denne boken, er det ett positivt aspekt som er verdt å fremheve: originaliteten til den sentrale ideen. Forfatteren klarer å overraske leseren med en genial og unik metafor som fortsatt er den største vrien på handlingen. Selv om utviklingen av historien ikke etterlot meg fornøyd, er premisset og den kreative tilnærmingen som Ian McEwan gir til sin fortelling, verdig anerkjennelse. Det er tydelig at dette er en talentfull forfatter som er i stand til å komme med fascinerende ideer. Etter min mening trekker imidlertid den usannsynlige bruken av fortelleren og andre forutsigbare troper ned potensialet i dette arbeidet.
Selv om «Nutshell» generelt er lesbar, er det ett negativt poeng som gjør det vanskelig å lese: den skjulte bokstaven som avslører identiteten til fortelleren. Etter min mening er denne ressursen usannsynlig og motsier fortellerens egenart. Det virker som en god idé ved første øyekast, men det tåler ikke et nytt blikk. Det er en feil som ikke kan tillates selv av en anerkjent forfatter som Ian McEwan. Videre presenterer romanen klisjéfylte karakterer og et plot kopiert fra andre kjente verk, noe som reduserer originaliteten.
Kritikk
Romanen «Nøtteskall» har vært en veldig frustrerende lesning for meg. Selv om jeg klarte å fullføre den, kan jeg ikke si at jeg likte den eller at den holdt meg fascinert fra start til slutt. Det virket som om hver gang jeg prøvde å fordype meg i historien, vandret tankene mine og jeg mistet interessen. Og det som plaget meg enda mer var det skjulte kortet i handlingen, som etter min mening viste seg å være for usannsynlig og uoriginalt. Videre var karakterene typiske og forutsigbare, og historiens fokus var for lik andre kjente romaner. Totalt sett var «Nutshell» en skuffende lesning og fikk meg til å føle at forfatteren prøvde å være original, men ikke klarte å leve opp til forventningene.
Det skjulte kortet i handlingen til «Nutshell» viste seg å være høyden på usannsynligheten. Avsløringen hans var ikke overraskende, og jeg kunne ikke unngå å føle at det var et svakt grep fra forfatterens side. Videre så historiens forteller ut til å motsi sine egne idiosynkrasier, noe som viste seg å være en distraherende og utrolig faktor. Ian McEwan, en anerkjent forfatter, kunne ha utforsket andre veier i stedet for å lage en mislykket kriminalroman med en usannsynlig forteller.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.