Dykk inn i den intrikate verdenen til Belsey-familien i Zadie Smiths «Om skjønnhet» – en anbefalt roman som utforsker de komplekse relasjonene mellom foreldre og barn, og lærere og elever. Sett mot bakgrunnen av akademia, vever denne underholdende historien sammen elementer fra Romeo og Julie, såpeoperaer og akademisk liv. Når familien blir viklet inn i et nett av kulturelle og etniske forskjeller, liberal-ateistiske og ultrakonservative verdier og generasjonsgap, blir leserne tatt med på en reise gjennom de nyanserte landskapene av rase, identitet og menneskelige relasjoner. Med hennes evne til å skrive i ulike stiler og språk, er Smiths 450 sider lange roman en må-lese for de som ønsker å forstå kompleksiteten i multikulturalisme og den menneskelige tilstanden.
«On Beauty» av Zadie Smith er en tilrådelig roman som utforsker de komplekse relasjonene mellom foreldre og barn og mellom lærere og elever. Forfatteren, vurdert innenfor sjangeren multikulturell eller multietnisk fiksjon, presenterer en underholdende historie som kombinerer elementer fra Romeo og Julie, såpeoperaer og akademisk liv. Handlingen sentrerer om Belsley-familien, som består av Howard, en engelsk professor i kunsthistorie ved et amerikansk universitet, hans kone Kiki, av afrikansk opprinnelse og en pleiearbeider, og deres tre barn. Handlingen tykner når Howards rivaliserende professor, den konservative Mr. Kipps, ankommer universitetet og barna hans forelsker seg, noe som skaper spenninger mellom familiene.
Boken tar dypt for seg kulturelle og etniske forskjeller i både USA og Storbritannia, samt forhold mellom svarte og hvite, afrikanske og karibiske, og første og andre generasjon. I tillegg utforskes liberal-ateistiske og ultra-konservative akademiske verdier, så vel som spørsmålet om «å være svart» og de sosiokulturelle implikasjonene det innebærer. Forfatteren demonstrerer hennes evne til å beskrive livene til hovedpersonene, spesielt Howard, fra flere perspektiver, og fremhever hans klønete og konstante skru-ups på grunn av de sosiale kreftene og relasjonene som omgir ham.
En av Zadie Smiths styrker som forfatter er hennes evne til å fortelle i forskjellige stiler og språk, enten det er poesi, gateslang eller akademisk språk. På 450 sider er romanen verdt å lese ettersom den lar leseren lære mer om multikulturalisme, rase og kompleksiteten i menneskelige relasjoner.
On Beauty er en roman verdt å lese for sin evne til dypt og ærlig å adressere etniske og kulturelle forskjeller i dagens samfunn. Gjennom livene til Belsley-familien og relasjonene mellom karakterene, fordyper Zadie Smith oss i en verden av rasemessige spenninger, verdisammenstøt og interne kamper. Hans evne til å formidle kompleksiteten til raseidentitet og de sosiokulturelle implikasjonene som følger med den er forbløffende. Videre vet forfatteren å fortelle i ulike registre, fra gatespråk til akademisk språk, noe som gir fortellingen stor rikdom og autentisitet.
Etter min mening er et negativt poeng hvorfor boken «Om skjønnhet» kanskje ikke er verdt å lese, at den til tider kan føles litt overdreven i antall emner den dekker. Selv om det er interessant å utforske etniske og kulturelle forskjeller, så vel som spenningene mellom akademiske og konservative verdier, kan det noen ganger være litt overveldende og gjøre det vanskelig å lese flytende. Til tross for dette aspektet anser jeg imidlertid at romanen har nok tiltalende elementer, som forfatterens narrative dyktighet og karakterenes dybde, som gjør den verdt å lese.
Kritikk
On Beauty er en roman som tar for seg ulike temaer som familieforhold, etniske og kulturelle forskjeller og sammenstøt mellom akademiske verdier. Personlig syntes jeg det var en underholdende og mangfoldig lesning, ettersom den blander elementer av romantikk i Romeo og Juliet-stil, med en klype såpeopera og en kritikk av pretensiøs intellektualitet.
Historien følger livene til Belsley-familien, som består av Howard og Kiki, et «blandet» par bosatt i USA. Howard er kunsthistorieprofessor ved et prestisjefylt universitet, mens Kiki jobber som sykepleier. Handlingen tykner når Howards rivaliserende professor, Mr. Kipps, også blir invitert til å undervise ved det samme universitetet og barna hans blir forelsket, noe som forårsaker spenning og bedrag.
Det jeg fremhever med romanen er hvordan Zadie Smith klarer å utforske etniske og kulturelle forskjeller, både i USA og Storbritannia, og mellom mennesker fra ulike generasjoner. Jeg ble også slått av hvordan forfatteren åpent tematiserer «å være svart» og de sosiokulturelle implikasjonene dette medfører, og stiller spørsmål ved om denne sosiale gruppen er privilegert eller til og med undertrykt av samfunnet.
Smiths fortelling er dyktig og klarer å fange karakterenes verden i detalj. Selv om hovedpersonen er Howard, syntes jeg han var en litt klønete karakter som stadig havner i trøbbel på grunn av de sosiale kreftene og omstendighetene rundt ham. Videre fremhever jeg forfatterens evne til å fortelle ulike språk og dialekter, enten det er «gatespråk» eller det som brukes i akademisk sammenheng.
Zadie Smith demonstrerer sin narrative ferdighet ved å skildre karakterer og utforske ulike temaer. Uten tvil gir det meg lyst til å fortsette å lese flere verk av denne forfatteren.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.