Utforsk det intrikate nettet av relasjoner, minner og steder i W.G. Sebalds «Vertigo», en trollbindende roman som fletter sammen fire uavhengige, men sammenhengende historier. Fra Stendhals lidenskapelige reise gjennom Nord-Italia til Kafkas epistolære stormfylte reise, fanger Sebald på mesterlig vis den emosjonelle intensiteten til karakterene hans og skjønnheten i landskapene. Fortellerens retur til barndomshjemmet avslører en surrealistisk opplevelse når han møter figurer og minner som stiller spørsmål ved hans egen identitet. Rikt illustrert, denne norske romanen, oversatt til spansk av Carmen Gómez García, skaper en uhyggelig atmosfære som henger lenge etter siste side. Dykk inn i dette må-lese mesterverket som kombinerer fragmentert historiefortelling, levende bilder og hjemsøkende prosa for å transportere leseren inn i en verden av rå følelser.
Boken «Schwindel. Gefühle» av W.G. Sebald, oversatt til spansk av Carmen Gómez García, er et sterkt anbefalt verk. Forfatteren bruker en fragmentarisk narrativ struktur for å fortelle fire uavhengige, men sammenhengende historier. Disse historiene fokuserer på karakterer som Stendhal og Kafka, som foretar reiser gjennom Nord-Italia, og på en forteller-hovedperson som tar en tur til byen der han vokste opp.
I de to første historiene forteller Sebald om Stendhals og Kafkas reiser gjennom Nord-Italia. Stendhal er en ung mann forelsket i kjærlighet, besatt av å finne en kvinne å elske. Kafka, derimot, lever i en epistolær storm med Felice Bauer og hans reise er preget av episoder med hallusinasjoner og depressiv krise. Følsomheten til begge karakterene overfor kjærlighet, musikk, kirker og landskap gjenspeiles i Sebalds prosa, som klarer å overføre følelser på en objektiv, men virkningsfull måte.
I den tredje historien tar forteller-hovedpersonen en tur til hjembyen, kalt W. Ettersom han går videre på denne turen til fortiden, møter han figurer og minner som får ham til å føle seg fremmed for sin egen historie. Historien er mindre intens enn de forrige historiene, men Sebald demonstrerer sin evne til å transportere oss til forskjellige fysiske og intellektuelle settinger uten at vi knapt merker det.
Boken er også preget av inkluderingen av svart-hvitt-bilder som Sebald introduserer i teksten, forårsaker bekymring og tvinger oss til å se med samme besettelse som fortelleren. Disse tilsynelatende uskyldige bildene har en skjult bakgrunn og bidrar til å skape en urovekkende atmosfære i lesingen. Gefühle» er et mesterverk som kombinerer fragmentariske fortellinger, reiser og oppslukende prosa for å formidle følelser og sensasjoner på en sterkt anbefalt måte.
En av grunnene til at «Vertigo» av W.G. Sebald er forfatterens evne til å formidle kraftige sensasjoner gjennom sin prosa. Måten Sebald beskriver landskapene, kirkene og opplevelsene til karakterene hans fremkaller ekstrem følsomhet og skaper levende bilder i leserens sinn. Hans inneholdte, men intense fortellerstil, sammen med svart-hvitt-fotografiene han inkorporerer i teksten, skaper en urovekkende og fascinerende atmosfære. Sebalds evne til å transportere oss til forskjellige omgivelser og få oss til å føle oss som en del av historien er virkelig imponerende, og gjør «Vertigo» til et mesterverk som ikke kan legges fra seg.
Selv om «Vertigo» av W.G. Sebald er en sterkt anbefalt roman, et av de negative punktene som kan ta motet fra enkelte lesere er bokens fragmentariske struktur. Den består av fire uavhengige deler, som kan gjøre lesing og helhetsforståelse av historien vanskelig. Selv om delene henger sammen på en eller annen måte, kan noen lesere finne denne fragmenterte tilnærmingen forvirrende og utilfredsstillende når det gjelder tradisjonell historiefortelling.
Kritikk
Vertigo er en fascinerende roman som klarer å overføre intense og kraftige sensasjoner gjennom sidene. Til tross for sin fragmentariske struktur, klarer forfatteren å mesterlig flette historiene sammen, og skaper et verk der reisen er den røde tråden. Karakterenes følsomhet for kjærlighet, musikk, kirker og landskap gjenspeiles i Sebalds prosa på en eksepsjonell måte. Dessuten tilfører bruken av svart-hvitt-bilder i teksten, som på overflaten virker harmløse, men genererer irrasjonell bekymring, enda mer intriger til fortellingen. Uten tvil er Vertigo et mesterverk som fordyper oss i en verden av reiser, sansninger og refleksjoner, og som ikke etterlater leseren likegyldig.
Selv om de to første og siste delene av romanen ikke når nivået av intensitet og fascinasjon til den sentrale historien, All’estero, er de likevel interessante og utfyller verket som helhet. All’estero tar oss med på en reise til fortiden, der hovedpersonen vender tilbake til hjembyen og fordyper seg i minner og skikkelser fra fortiden. Selv om denne siste historien ikke klarer å nå samme dybde som den sentrale historien, er den likevel fengslende og lar oss dykke ned i sinnet til forteller-hovedpersonen, som føler seg som en fremmed overalt og vandrer fra et sted til et annet uten mål. Gjennom lesingen tar forfatteren oss flytende fra en setting til en annen og fordyper oss i en verden full av nyanser og følelser.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.