«En måtte nok ha vært der» av Thomas Korsgaard er den siste delen av Tue-trilogien, der vi finner Tue som står overfor hjemløshet etter å ha blitt kastet ut av leiligheten sin. Mens han navigerer i sin nye virkelighet, vekker Tues tvilsomme handlinger tvil om hans personlige vekst. Til tross for vennligheten til kollegaen Victoria og moren hennes, blir Tues oppførsel stadig mer tvilsom, og kulminerer i et falskt krav om eierskap over deres luksuriøse hjem. Dette bedraget, kombinert med Tues løsrevne oppførsel, får leserne til å stille spørsmål ved temaet personlig utvikling. Korsgaard utforsker klasse og sosial mobilitet, med utgangspunkt i sin egen oppvekst, men etterforskningen føles ufullstendig. Tues stoiske natur og den iscenesatte kvaliteten på handlingene hans gjør det utfordrende for leserne å få kontakt med ham og historien. Men hvis du har lest de to første bøkene i trilogien, kan det være lurt å fullføre serien for å se hvordan Tues historie avsluttes, gitt toneskiftet fra de forrige bøkene.
I «En måtte nok ha vært der» av Thomas Korsgaard, siste del av Tue-trilogien, finner vi Tue som står overfor hjemløshet etter å ha blitt kastet ut av leiligheten sin. Utleierens klager spenner fra støy sent på kvelden til ødelagte kjøkkenhåndklær og stjålet mat. Uten noe sted å gå, tyr Tue til å sove på jobben til kollegaen hans, Victoria, tilbyr ham sofaen sin. Til tross for vennligheten til Victoria og moren hennes, som senere lar ham bo i toppleiligheten deres, blir Tues handlinger stadig mer tvilsomme.
I et forsøk på å imponere en ny bekjent, Lauritz, hevder Tue feilaktig eierskap til toppleiligheten og sletter alle spor etter kvinnene som bor der. Dette bedraget, kombinert med Tues uemosjonelle oppførsel, får leseren til å stille spørsmål ved temaet personlig vekst. Korsgaard, som henter fra sin egen oppvekst, søker å undersøke klasse og sosial mobilitet, men utforskningen føles ufullstendig.
Tues stoiske natur og den iscenesatte kvaliteten på handlingene hans gjør det utfordrende for leseren å få kontakt med ham og fortellingen. Selv om Korsgaards personlige erfaringer gir troverdighet til historien, blir ikke temaene klasse og personlig vekst grundig undersøkt eller realisert. Men hvis du har lest de to første bøkene i trilogien, kan det være lurt å fullføre serien for å se hvordan Tues historie avsluttes, med tanke på toneskiftet fra de forrige bøkene.
Hvis du har lest de to første bøkene i Tue-trilogien, kan det være lurt å lese den siste delen, «En måtte nok ha vært der» av Thomas Korsgaard, for å se hvordan Tues historie avsluttes. Til tross for noen mangler i å fange hele essensen av klasse og personlig vekst, gir Korsgaards personlige erfaringer historien troverdighet. Vær imidlertid forberedt på en annen tone og stil enn de forrige bøkene, da Tues handlinger og følelsesmessige uttrykk kan fremstå som iscenesatt og fjernt. Likevel vil fans av serien sette pris på det avsluttende kapittelet på Tues reise.
Hvis du har lest de to første bøkene i Tue-trilogien, kan det være lurt å lese den siste delen, «En måtte nok ha vært der» av Thomas Korsgaard, for å se hvordan Tues historie avsluttes. Til tross for noen mangler i å fange hele essensen av klasse og personlig vekst, gir Korsgaards personlige erfaringer historien troverdighet. Vær imidlertid forberedt på en annen tone og stil enn de forrige bøkene, da Tues handlinger og følelsesmessige uttrykk kan fremstå som iscenesatt og fjernt. Likevel vil fans av serien sette pris på det avsluttende kapittelet på Tues reise.
Kritikk
Mens jeg først var spent på å lese den siste boken i Tue-trilogien, må jeg si at jeg ble litt skuffet. Thomas Korsgaards forfatterskap er fortsatt engasjerende og beskrivende, men jeg følte at historien og karakterutviklingen i «En måtte nok ha vært der» kom til kort sammenlignet med de tidligere bøkene.
Et av hovedproblemene jeg hadde med denne boken var mangelen på følelser og autentisitet i Tues handlinger. Gjennom historien befinner Tue seg i stadig mer tvilsomme situasjoner, men han viser sjelden noen følelser eller anger for handlingene sine. Dette gjorde det vanskelig for meg å få kontakt med ham som en karakter og forankre ham i kampene hans.
I tillegg, mens Korsgaard har som mål å utforske temaer om klasse og personlig vekst, følte jeg at disse temaene ikke ble fullstendig realisert i denne boken. Tues handlinger virket ofte iscenesatte og konstruerte, noe som undergravde ektheten av opplevelsene hans og budskapene som Korsgaard prøvde å formidle.
Når det er sagt, var det fortsatt sider ved boken jeg likte. Korsgaards skrivestil er beskrivende og oppslukende, og han gjør en god jobb med å fange stemningen og utfordringene ved å bo på gata. Handlingen hadde også noen uventede vendinger som holdt meg engasjert.
Totalt sett, selv om «En måtte nok ha vært der» ikke var min favorittbok i serien, vil jeg likevel anbefale den til fans av Tue-trilogien som vil se hvordan Tues historie avsluttes. Bare vær forberedt på en annen tone og stil enn de forrige bøkene.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.