«Vite» av Thomas Harlan fordyper seg i det varige mysteriet om faren Veit Harlans medvirkning til nazistiske propagandafilmer, til tross for etterkrigstidens påstander om tvang. Denne gripende og introspektive fortellingen undersøker den dype innvirkningen Veit Harlans karriere har på familien og Thomas sitt eget liv. Som en inderlig hyllest og en selvoppdagelsesreise reflekterer «Vite» over forfatterens nådeløse streben etter forståelse og soning for farens grusomheter, selv om forsoning forble unnvikende. Gripende, rå og urokkelig ærlig, «Vite» er en kraftig utforskning av de intrikate båndene som binder oss til fortiden vår og menneskene som formet oss.
Veit Harlan, anerkjent tysk filmregissør, har blitt en historisk skikkelse på grunn av sin deltakelse i naziregimet under andre verdenskrig. Gjennom hele karrieren regisserte Harlan propagandafilmer som ble brukt av de tyske og østerrikske myndighetene, den mest bemerkelsesverdige var «The Jew Süß», en antisemittisk film. Etter at krigen var over ble Harlan stilt for retten for samarbeidet med nazistene, selv om han ble frifunnet for alle anklager ved å uttale at han hadde blitt tvunget til å delta. Men den virkelige årsaken bak beslutningen hans om å lage disse filmene er fortsatt et spørsmål om spekulasjoner.
Stykket «Veit» skrevet av Thomas Harlan, et av Veit Harlans fem barn, undersøker hvilken innvirkning farens karriere hadde på familien og hans eget liv. Boken er basert på en telefonsamtale forfatteren mottok fra sin far kort før hans død, der Veit Harlan tilsto: «Min sønn, jeg tror jeg forstår deg». Thomas vet imidlertid at dette utsagnet er usant, siden faren hans aldri klarte å forstå avgjørelsene han hadde tatt i livet, inkludert flukten fra Tyskland, oppholdet i Italia og kampen mot Pinochet. Thomas Harlan dedikerer seg deretter til å prøve å forstå og kompensere for farens forferdelige handlinger, til tross for at han aldri fikk omvendelse fra ham.
«Veit» er ikke bare et åpent brev til en fraværende far, men også en personlig refleksjon der Thomas forsøker å gi mening om sitt eget liv og sine handlinger. Boken utgis et år etter forfatterens død, og presenteres som et farvel både til hans farsfigur, fjern både fysisk og følelsesmessig, og til seg selv. Selv om det er skrevet uten nåde, klarer verket å bevege leseren med sin råhet og samtidig rolige eleganse.
Boken «Veit» er verdt å lese for å tilby et unikt og avslørende vitnesbyrd om den tyske filmregissøren Veit Harlans liv og arv. Boken er skrevet av hans egen sønn, Thomas Harlan, og reiser spørsmål om den sanne motivasjonen bak filmene Harlan laget under naziregimet og hvordan karrieren hans påvirket familien hans. Gjennom et åpent brev til sin far søker Thomas Harlan å forstå og forsone seg med sin egen fortid, og tilby leseren en rørende og ærlig refleksjon. Denne boken er en mulighet til å fordype seg i inn- og utsiden av en fascinerende historie, samtidig som vi reflekterer over vårt eget ansvar og angrer. En ekte litterær oppdagelse som inviterer oss til å stille spørsmål og reflektere over menneskelig kompleksitet.
Et negativt poeng som gjør at denne boken ikke er verdt å lese, er at den kan være ubehagelig og smertefull for lesere som leter etter en lettere og mer underholdende leseopplevelse. «Veit» er en introspektiv og dyp historie som tar for seg vanskelige temaer, som familiearv og engasjement i totalitære regimer. Selv om dette emnet kan være følelsesmessig virkningsfullt og provosere frem verdifulle refleksjoner, kan det også være for tungt og dystert for de som leter etter en mer eskapistisk eller underholdende lesning.
Kritikk
Veit er en bok som forteller historien om Harlan-familien og deres forhold til den kjente filmregissøren Veit Harlan, kjent for sitt samarbeid med naziregimet under andre verdenskrig. Forfatteren, Thomas Harlan, en av Veit Harlans sønner, fordyper seg i sin egen personlige erfaring og innvirkningen farens karriere hadde på livet hans og søsknene hans.
Et av spørsmålene boken reiser er om faren til Thomas faktisk ble tvunget til å regissere nazistiske propagandafilmer eller om han gjorde det etter eget valg. Selv om svaret på dette spørsmålet er ukjent, er det klart lidelsen og konsekvensene dette valget hadde på barnas liv. Thomas stiller spørsmål ved hvorfor faren hans aldri angret for handlingene sine, og hvordan alt dette har påvirket hans egen vei og hans innsats for å gjøre opp for det gale faren hans gjorde.
Veit er en bok som i tillegg til å fungere som et slags åpent brev til en fraværende far, også blir en personlig refleksjon hos forfatteren over hans eget liv og de avgjørelsene han har tatt. Det er en intim historie, skrevet hensynsløst, men rørende, som tar opp komplekse temaer som skyldfølelse, tilgivelse og søken etter forløsning. Det er et farvel til en fjern far både fysisk og følelsesmessig, og samtidig en måte å finne ro og klarhet i sin egen identitet.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.