Dykk inn i verden til Therese Aasviks «Boksen går», der den misfornøyde læreren Ruths liv blir snudd av en betydelig donasjon til skolen hennes. Når hun gjenoppdager sine kunstneriske ambisjoner, står hennes tumultariske ekteskap overfor intense utfordringer. Inspirert av performancekunstneren Marina Abramovic, utforsker denne introspektive romanen selvoppdagelse, relasjoner og kunstens transformative kraft. Fans av tankevekkende skjønnlitteratur, Abramovics verk, eller de som er fascinert av påvirkningen av uoppfylte drømmer på voksnes liv, vil finne denne boken overbevisende og engasjerende. Imidlertid kan lesere som søker fartsfylte plott eller handling finne det altfor fokusert på emosjonell vekst i stedet for handling.
I «Boksen går» av Therese Aasvik er hovedpersonen Ruth, samfunnsfaglærer, misfornøyd med livet sitt. Til tross for at hun har vært gift med Alf i seksten år og bodd i et romslig hus med deres to barn, føler hun seg stadig mer løsrevet fra mannen sin. Deres mangel på kommunikasjon og gjensidig unngåelse forverrer deres økende avstand ytterligere.
Ruth næret en gang ambisjoner om å bli kunstner, men etter å ha opplevd avvisning ved to separate anledninger, forlot hun drømmene sine. Nå føler hun seg kvalt i rollen som lærer, og blir stadig mer irritabel og desillusjonert over sin monotone tilværelse.
En betydelig donasjon til skolen vekker interessen blant de ansatte for å lage en kunstinstallasjon i skolegården. Dette prosjektet gjenoppliver Ruths kunstneriske ønsker, og hun konkurrerer med kollegene om å bidra med sine ideer og ferdigheter. Samtidig eskalerer hennes ekteskapelige kamper.
Aasviks roman henter inspirasjon fra performancekunstneren Marina Abramovic, som i betydelig grad påvirker Ruths liv i historien. Abramovic er avbildet gjennom en «skriketing» og en bok, og etterlater en varig innvirkning på Ruths reise.
Etter hvert som fortellingen skrider frem, står Ruths ekteskap overfor tumultariske utfordringer. I mellomtiden begynner de voksne karakterene i historien å oppføre seg merkelig, og legger til et litt karikert element til den andre delen av romanen. Aasviks fengslende skrivestil opprettholder likevel leserens interesse, og gjør «Boksen går» til en overbevisende lesning.
«Boksen går» fordyper seg i temaer som selvoppdagelse, relasjoner og kunstens transformative kraft. Fans av introspektiv fiksjon, Marina Abramovics verk, eller de som er nysgjerrige på kunstens innflytelse på personlig vekst, vil finne denne romanen tankevekkende og engasjerende. Men lesere som ikke er fengslet av forviklingene i mellommenneskelige forhold eller virkningen av uoppfylte drømmer på voksenliv, kan finne romanen for sakte og fokusert på emosjonell vekst i stedet for handling eller fartsfylte plott.
Hvis du er betatt av performance- eller installasjonskunstens verden og dens dype innflytelse på personlig vekst og selvoppdagelse, så er Therese Aasviks «Boksen går» en essensiell lesning. Denne norske romanen tilbyr ikke bare en oppslukende utforskning av kunstens transformative kraft, men vever også inn den inspirerende figuren til performancekunstneren Marina Abramovic. Ved å dykke ned i Ruths intrikate billedvev, leder Aasvik oss kunstferdig gjennom hovedpersonens reise med introspeksjon, relasjoner og uoppfylte ambisjoner. Dermed lover «Boksen går» en tankevekkende og engasjerende opplevelse for fans av både kunst og karakterdrevne fortellinger.
Hvis du er betatt av performance- eller installasjonskunstens verden og dens dype innflytelse på personlig vekst og selvoppdagelse, så er Therese Aasviks «Boksen går» en essensiell lesning. Denne norske romanen tilbyr ikke bare en oppslukende utforskning av kunstens transformative kraft, men vever også inn den inspirerende figuren til performancekunstneren Marina Abramovic. Ved å dykke ned i Ruths intrikate billedvev, leder Aasvik oss kunstferdig gjennom hovedpersonens reise med introspeksjon, relasjoner og uoppfylte ambisjoner. Dermed lover «Boksen går» en tankevekkende og engasjerende opplevelse for fans av både kunst og karakterdrevne fortellinger.
Kritikk
Jeg likte veldig godt «Boksen går» av Therese Aasvik. Det er en gjennomtenkt og introspektiv roman som utforsker kunstens dype innvirkning på et individs liv og relasjoner. Hovedpersonen, Ruth, er en middelaldrende lærer i samfunnsfag som ser ut til å lengte etter den uoppfylte drømmen om å bli kunstner. Aasvik gjør en utmerket jobb med å skildre Ruths kamp med ekteskap, arbeid og sin egen identitetsfølelse.
Noe av det jeg satte mest pris på med denne boken var dens utforskning av temaet kunst som en form for selvoppdagelse. Ruths gjenvåkne kunstneriske ønsker tvinger henne til å konfrontere sitt stillestående liv og sette i gang en reise med selvutforskning. Aasviks fremstilling av Ruths forvandling er både troverdig og inspirerende.
Mens den andre delen av boken, der de voksne karakterene begynner å oppføre seg noe eksentrisk, virket litt overdrevet, tok det ikke unna den generelle leseopplevelsen. Aasviks skrivestil er engasjerende og informativ, noe som gjør «Boksen går» til en leseverdig.
Jeg vil anbefale denne boken til de som er interessert i performance eller installasjonskunst, ettersom fortellingen gir et dyptgående blikk på hvordan kunst påvirker en karakters reise og selvoppdagelse. Fans av introspektiv skjønnlitteratur og Marina Abramovics verk vil finne koblingspunkter og tankevekkende temaer i denne romanen. Imidlertid kan de som søker action eller fartsfylte plott finne «Boksen går» for sakte, da hovedfokuset er på hovedpersonens følelsesmessige vekst. Samlet sett anbefaler jeg «Boksen går» på det varmeste som en gjennomtenkt og engasjerende lesning.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.