Oppdag den fortryllende og tankevekkende historien om Bengt, en ung mann som kjemper med morens død i Stig Dagermans «Bränt låve». Etter hvert som historien utfolder seg, viker Bengts sorg og sinne mot faren for introspeksjon og eksistensielle spørsmål. Med poetiske bilder og dype refleksjoner over livet og kjærligheten utforsker Dagerman kompleksiteten i den menneskelige ånd. Midt i sorgen og den harde virkeligheten dukker det opp en liten gnist av håp som gir et glimt av forløsning. Fordyp deg i denne mektige fortellingen som har fengslet hodet til anerkjente forfattere som Siri Hustvedt og Per Olov Enquist.
«Bränt barn» er en svensk roman av forfatteren Stig Dagerman, utgitt i 1948. Det er et verk som fortjener mye mer synlighet enn det har fått til nå, siden det har blitt anbefalt av anerkjente forfattere som Siri Hustvedt og Per Olov Enquist . Boken forteller historien om Bengt, en tjue år gammel ung mann hvis mor nettopp har dødd. Morens begravelse utløser en rekke følelser og konflikter hos Bengt, som føler seg alene og full av hat mot sin far. Etter hvert som handlingen skrider frem, kaster hovedpersonen seg inn i en spiral av introspeksjon og tvil om sannhet, godt og ondt. Til tross for historiens tristhet og hardhet, forblir håp og muligheten for å finne øyeblikk av lykke tilstede gjennom hele historien.
Begynnelsen på romanen er slående, med linjen: «Kl. to skal de begrave en gift kvinne», som kunngjør dagen for Bengts mors begravelse. Fra begynnelsen kan du oppfatte det kalde og fjerne forholdet som eksisterer mellom familiemedlemmene. Forfatteren bruker en tørr og kraftfull stil for å skildre følelsene og følelsene til karakterene. Bengt er en plaget karakter, hvis hat mot faren for å ha bedratt moren og hans ensomhet blir hovedaksen i historien. Gjennom hele romanen blander forfatteren tristhet og anger med poetiske bilder og dype refleksjoner over død og kjærlighet.
Etter hvert som historien skrider frem, blir fortellertonen mer introspektiv og etiske spørsmål om sannhet og løgner reises. Bengt fordyper seg i sine egne tanker og tvil, og stiller spørsmål ved sin egen og andres moral. Forfatteren bruker interne monologer og dialoger for å utforske lidenskapene og usikkerheten til hovedpersonen. Boken byr på øyeblikk av flyktig håp, der lykke synes mulig gjennom kjærlighet og de uendelige mulighetene den gir. Til tross for tristheten og hardheten som gjennomsyrer historien, avslører verket en liten gnist av håp midt i smerten.
Verket er skrevet av Stig Dagerman og skildrer historien om Bengt, en ung mann som må møte morens død og ensomheten det medfører. Forfatteren bruker en hard og kraftfull stil for å formidle følelsene og interne konflikter til hovedpersonen. Gjennom romanen reises refleksjoner rundt sannhet, løgn og etikk. Til tross for sorgen og hardheten som gjennomsyrer historien, skimtes en liten gnist av håp midt i smerten.
Denne boken av Stig Dagerman, med tittelen «Bränt barn» og oversatt av Neila García Salgado, er verdt å lese for sin kraftfulle stil og sin evne til å overføre følelser på en rå og direkte måte. Fra de første sidene fordyper forfatteren oss i en dyster og iskald atmosfære, full av tristhet og anger, som får oss til å reflektere over sorg, ensomhet og hat. Hovedpersonen, Bengt, står overfor morens død og oppdager farens utroskap, som utløser dyp harme i ham og en hevntørst. Gjennom historien inviterer Dagerman oss til å stille spørsmål ved etikk, sannhet og løgner, og fordyper oss i en spiral av motstridende følelser. Til tross for dens harde, mister ikke boken helt håpet, den finner øyeblikk av flyktig lykke og minner oss om at vi må verdsette hvert øyeblikk av fred som kommer vår vei.
Selv om «Bränt barn» av Stig Dagerman er en tilrådelig roman og har en stor emosjonell ladning, blir den kanskje for tung og trist for enkelte lesere. Historien dreier seg om sorg, ensomhet og hat, som kan være undertrykkende og deprimerende for de som leter etter en lettere og mer underholdende lesning.
Kritikk
Romanen «Brente barn» av den svenske forfatteren Stig Dagerman er en mektig og følelsesmessig virkningsfull historie. Boken begynner med begravelsen til hovedpersonens mor, Bengt, og fra begynnelsen etableres en atmosfære av kulde og likegyldighet fra familiens side. Dagerman skildrer grovt og nådeløst mangelen på kjærlighet og forbindelse mellom karakterene, spesielt Bengts far, som knapt viser noen følelser for sin avdøde kone. Gjennom hovedpersonens øyne er vi vitne til hans smerte og ensomhet, og hans voksende hat og ønske om hevn mot faren for hans bedrag og mangel på kjærlighet til moren.
Dagermans prosa er direkte og brutal, uten innrømmelser til ømhet eller glede. Forfatteren har en spesiell evne til å utforske temaene død, hat og ensomhet, og til å skape poetiske bilder som involverer tristhet og smerte. Etter hvert som historien skrider frem, skifter tonen fra første øde til dypere introspeksjon, der hovedpersonen stiller spørsmål ved etikk, sannhet og selvtillit. Dilemmaer om moral og usikkerhet reises, og det reflekteres over viktigheten av å leve i nuet og finne øyeblikk av flyktig lykke.
Dagermans evne til å utforske de mørkeste aspektene ved den menneskelige tilstanden og hans overbevisende fortellerstil gjør denne romanen til en anbefalt lesning for de som søker en intens og gjennomtenkt litterær opplevelse.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.