Dykk inn i den kjølige verdenen til «Cicatriz» av Sara Mesa, der en ung praktikant ved navn Sonia navigerer i et fjernt og anti-sentimentalt landskap. Med internett som eneste vindu mot omverdenen, tar Sonias liv en uventet vending når hun møter den mystiske Knut Hamsun. Etter hvert som Sonia faller dypere inn i et manipulerende forhold til Knut, vil romanens unike tone og fortellerstil holde deg på kanten av stolen. «Cicatriz» utforsker kompleksiteten av ensomhet og begjær, og etterlater leserne med en følelse av nostalgisk håp. Ikke gå glipp av denne gripende og rå historien om to tapte sjeler.
I det siste har jeg fordypet meg i å lese bøker skrevet av kvinner, og jeg finner en felles estetisk linje som forbinder denne romanen, «Cicatriz», med andre som «Arbeideren» av Elvira Navarro, «Por si se va la luz» av Lara Moreno , «The lower limit» av Nere Basabe og «Animal models» av Aixa de la Cruz. I denne anmeldelsen vil jeg fokusere på «Scar» og dens råhet, et begrep jeg anser som mer passende enn «grusomhet». Selv om den ikke er like eksplisitt eller elendig som andre romaner, er det en distanserende og anti-sentimentalisme i konstruksjonen av karakterene og i fortellingen.
Hovedpersonen i «Cicatriz» er Sonia, en ung praktikant som bor i utkanten av en by og overlever takket være en ubrukelig jobb i et arkiv. Som i «The Worker» er internett hennes vindu mot verden og hennes eneste måte å få kontakt med andre mennesker på. Romanen tar imidlertid en vending når Sonia etablerer et medavhengig forhold til Knut Hamsum, en mystisk mann hun møter i en litteraturprat. Knut insisterer på å sende henne bøker, og deretter klær, parfymer og undertøy som hun stjeler fra butikker og varehus. Gjennom årene får dette forholdet utseendet til en seksuell fantasi kontrollert av Knut, der Sonia godtar å gå inn av forfengelighet, ensomhet eller kjedsomhet.
«Cicatriz» skiller seg ut for forholdet mellom tema, tone og fortellerstil. Fortellingen er kortfattet, stilen er kortfattet og enkel, i samsvar med et forhold der følelsene er dempet eller skjult. Strukturen i romanen, som fremmer hendelser og deretter går tilbake og fyller hullene, opprettholder oppmerksomheten og spenningen i historien. Historien som fortelles er trist: to ensomme vesener som blir viklet inn i et forhold som trosser konvensjoner og tilfredsstiller hverandre, men så bedrar hverandre, tar avstand og oppdager deres utilstrekkelighet. Til tross for dette blir alt fortalt uten stridighet eller dramatikk, og overfører et visst håp preget av nostalgi i resultatet.
Sara Mesa klarer å fange leserens oppmerksomhet med sin stil både i konstruksjonen av karakterene og i selve fortellingen. I tillegg tar den opp komplekse temaer og følelser med en ærlighet og råhet som gjør historien enda mer virkningsfull.
Cicatriz, av Sara Mesa, er en roman som er verdt å lese for sin råhet. Gjennom en kortfattet og enkel stil klarer forfatteren å fange det medavhengige forholdet mellom Sonia og Knut, en mystisk mann som hun knytter seg til i en prat om litteratur. Temaet er perfekt sammenvevd med tonen og stilen som brukes, og opprettholder oppmerksomhet og spenning gjennom hele fortellingen. Til tross for tristheten som omgir historien, klarer forfatteren å formidle et visst håp preget av nostalgi i slutten.
Til tross for suksessene til Cicatriz, er det imidlertid et negativt poeng som gjør at boken ikke er verdt å lese. Det medavhengige forholdet mellom Sonia og Knut Hamsum kan være urovekkende og plagsomt for noen lesere. Kontrollen og manipulasjonen som Knut utøver over Sonia, samt hennes aksept av denne situasjonen av forfengelighet, ensomhet og kjedsomhet, kan generere noe ubehag og følelsesmessig ubehag hos de som leter etter en lettere og mer underholdende lesning.
Kritikk
Cicatriz, av Sara Mesa, er en roman som har overrasket meg positivt. Dens konsise og enkle stil, i tråd med det kalde og fjerne forholdet som er etablert mellom karakterene, samt dens narrative struktur som spiller med forover- og bakoverbevegelse i tid, opprettholder historiens oppmerksomhet og spenning fra begynnelse til slutt.
Råheten som temaer tas opp med, som ensomhet, følelsesmessig avhengighet og grensene for sosiale konvensjoner, er en av suksessene til dette arbeidet. Det medavhengige forholdet mellom Sonia og Knut, den mystiske mannen hun møter i et chatterom og som sender henne stjålne gaver, utvikler seg på en nesten fantastisk måte og uten å nå seksuell fullbyrdelse, noe som gjør det enda mer spennende.
Selv om det er en trist historie i kjernen, overfører utfallet av Cicatriz et visst håp preget av nostalgi, som etterlater oss med en bittersøt, men samtidig berikende følelse.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.