Saken med den tapte tidens innfall

Rune Christiansen

En anmeldelse av Lars Hansen

Gå inn i den mystiske verdenen til Rune Christiansens «Saken med den tapte tidens innfall» mens hovedpersonen Norma, en norsk skuespillerinne, navigerer på en reise med selvoppdagelse og identitet. Etter morens død søker Norma trøst i farens sommerhus på en særegen øy, hvor virkelighet og fantasi forsvinner. Normas emosjonelle uro avdekker mørke hemmeligheter og knytter nye forhold, og fører til en overraskende konklusjon i denne lyrisk rike og tankevekkende romanen. Dykk ned i en fengslende utforskning av lengsel, tilhørighet og selvrealisering, perfekt for de som setter pris på en blanding av realisme og surrealisme. Imidlertid kan lesere som foretrekker en fartsfylt, lineær fortelling finne det poetiske språket og de surrealistiske elementene utfordrende.

«Saken om den tapte tidens innfall» av Rune Christiansen er en poetisk og intrikat roman som fordyper seg i temaer som identitet, foreldreskap og selvoppdagelse. Historien dreier seg om Norma, en norsk skuespillerinne som nylig har fullført et teaterstykke basert på Colettes novelle Mitsou. I begynnelsen av romanen ligger Normas mor, Edith, på dødsleiet, og Norma husker minnene hennes og rollen hun spilte i morens liv.

Etter morens død reiser Norma til faren Torstens sommerhus på en mystisk øy som har en betydelig plass i hennes barndomsminner. Mens hun navigerer i følelsene av ensomhet og lengsel etter tilhørighet, møter Norma særegne hendelser på øya, som en maskert mann på hesteryggen, en ung jente som leter etter faren sin, og en død hest på stranden. Disse hendelsene visker ut grensen mellom virkelighet og fantasi, og bidrar til historiens surrealistiske og magiske atmosfære.

Mens Norma tilbringer tid med faren sin, deltar de i intense samtaler som avdekker kraftige og smertefulle avsløringer. Fortellingen er ispedd Normas erindringer om å møte partneren Jonathan, og gir innsikt i hennes fortid og personlige forhold. Øyas særegenheter og Normas følelsesmessige uro bidrar til en fengslende og mystisk fortelling.

Romanen avsluttes med en overraskende vri som binder de ulike handlingspunktene sammen på en uventet, men likevel tankevekkende måte. Christiansens skrivestil er rik og lyrisk, noe som gjør fortellingen til en dypt oppslukende opplevelse. Lesere som søker en blanding av realisme og surrealisme, en fengslende fortelling og en dyp utforskning av lengsel, tilhørighet og selvoppdagelse, vil finne mye å sette pris på i «The Case of the Whims of the Lost Time». Imidlertid kan de som foretrekker en fartsfylt, lineær fortelling eller grei historiefortelling finne bokens poetiske språk og surrealistiske elementer utfordrende.

Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Saken om den tapte tidens luner» av Rune Christiansen, spesielt hvis du liker poetisk forfatterskap, engasjerende fortellinger og en blanding av realisme og surrealisme. Denne romanen utmerker seg i sin unike evne til å flette det hverdagslige med det fantastiske, og skaper en fengslende og mystisk historie som fordyper seg i temaer som lengsel, tilhørighet og selvoppdagelse. Mens fortellingen i utgangspunktet kan kreve litt tålmodighet å fordype deg i, gjør det stemningsfulle språket og de spennende plottvendingene det til en rikt givende og tankevekkende lesning. Ikke gå glipp av denne fascinerende litterære reisen.

Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Saken om den tapte tidens luner» av Rune Christiansen, spesielt hvis du liker poetisk forfatterskap, engasjerende fortellinger og en blanding av realisme og surrealisme. Denne romanen utmerker seg i sin unike evne til å flette det hverdagslige med det fantastiske, og skaper en fengslende og mystisk historie som fordyper seg i temaer som lengsel, tilhørighet og selvoppdagelse. Mens fortellingen i utgangspunktet kan kreve litt tålmodighet å fordype deg i, gjør det stemningsfulle språket og de spennende plottvendingene det til en rikt givende og tankevekkende lesning. Ikke gå glipp av denne fascinerende litterære reisen.

Kritikk

Jeg syntes «Saken om den tapte tidens innfall» av Rune Christiansen var fengslende og oppslukende lesning. Måten han vever sammen det verdslige og det magiske er virkelig fascinerende, og det skaper en atmosfære som er både surrealistisk og dypt personlig. Jeg skal imidlertid innrømme at det tok meg en stund å virkelig komme inn i historien og forstå flyten i fortellingen. Men når jeg først gjorde det, ble jeg fullstendig revet med av Christiansens poetiske språk og de litterære referansene spredt utover teksten.

I sin kjerne handler denne romanen om lengsel, tilhørighet og selvoppdagelse. Normas reise til den mystiske øya og interaksjonen hennes med faren er utrolig kraftig og smertefull, og de avslører overraskende sannheter om livet hennes. Jeg ble fascinert av de særegne hendelsene som Norma møter på øya og måten de visket ut grensen mellom virkelighet og fantasi. Det tilførte historien et lag med mystikk som jeg syntes var utrolig engasjerende.

Alt i alt vil jeg anbefale denne boken til alle som liker poetisk og litterær skriving, en fengslende fortelling og en blanding av realisme og surrealisme. Men hvis du foretrekker en enkel, lineær fortelling eller fartsfylt historiefortelling, er det ikke sikkert at denne boken er noe for deg. De surrealistiske elementene og langsomme oppbyggingen gir kanskje ikke gjenklang hos de som leter etter et mer actiondrevet plot eller raskere karakterutvikling. Men for de som er villige til å fordype seg i Christiansens verden, er «Saken om den tapte tidens luner» en tilfredsstillende og tankevekkende lesning.

0 Kommentarer

På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Vi setter pris på ditt bidrag og ber deg respektere våre retningslinjer. Husk at felt merket med * er obligatoriske.