Sjakkmaskinen

Robert Löhr

En anmeldelse av Rebeca Tamboleo

«Gå inn i verden av 1700-talls bedrag med Robert Löhrs «Sjakkmaskinen». Denne fengslende romanen introduserer oss for Wolfgang Von Kempelen, rådgiver for keiserinne Maria Theresa av Østerrike og Ungarn, som konstruerer en «tyrkisk» automat som er i stand til å spille sjakk. Maskinen er imidlertid en smart bløff, og inni skjuler det seg en dverg ved navn Tibor Scardanelli. en ekspert sjakkspiller, som flytter brikkene ved hjelp av en pantograf Det komplekse forholdet mellom Von Kempelen og Tibor utfolder seg, og trekker dem inn i en vridd symbiose av svindel og kriminalitet Grundig fortelling perfekt for gjennomtenkte sommerettermiddager Ideell for sjakkentusiaster som ønsker en medrivende lesning.

Romanen «Sjakkmaskinen» fordyper oss i historien om et bedrageri som fant sted på 1700-tallet. Hovedpersonen i denne historien er Wolfgang Von Kempelen, rådgiver for keiserinne Maria Theresa av Østerrike og Ungarn, som bygger en «tyrker» som er i stand til å spille sjakk. Maskinen er imidlertid en farse og gjemt inni er en dverg ved navn Tibor Scardanelli, en dyktig sjakkspiller, som flytter brikkene ved hjelp av en pantograf. Romanen fokuserer på det komplekse forholdet mellom Von Kempelen og Tibor, som blir involvert i en pervers symbiose og forenes av svindel og kriminalitet.

Den historiske gjenskapingen av romanen er utsøkt, og skildrer både palassmiljøene og høviske festligheter så vel som det daglige livet til Pressburg. I tillegg er datidens kjendiser inkludert, som Mesmer og selveste keiserinne Maria Theresa. Prosaen flyter med soliditet og effektivitet, men romanen kan være noe forutsigbar og mangelfull på frekkhet. Til tross for dette er det en velskrevet og dokumentert roman, ideell for å tilbringe sommerettermiddager og tilbyr mer omfattende innhold enn en bestselger. Det anbefales spesielt for de som liker sjakk.

Selv om historien er interessant og godt undersøkt, kan romanen mangle frimodighet og originalitet. Det er imidlertid en velskrevet og underholdende roman, spesielt for de som liker sjakk. Den historiske rekreasjonen er utsøkt og prosaen flyter med letthet. Det er en anbefalt lesning for de som leter etter en bok med mer omfattende innhold enn en nåværende bestselger.

Det positive poenget som gjør «Sjakkmaskinen» verdt å lese, er dens detaljerte og veldokumenterte historiske gjenskaping. Forfatteren klarer å frakte oss til andre halvdel av 1700-tallet og datidens europeiske domstoler, med levende beskrivelser av palassmiljøer, fester og klasseforskjeller. I tillegg gir inkluderingen av historiske personer som Benjamin Franklin og Napoleon Bonaparte enda mer interesse for historien. Hvis du liker å fordype deg i en svunnen tid og nyte en forsiktig setting, er denne romanen et godt valg.

Selv om «Sjakkmaskinen» er en velskrevet og undersøkt roman, ligger dens største feil i mangelen på originalitet og dristighet i fortellingen. Til tross for en utsøkt gjenskaping av datidens atmosfære og de historiske figurene som er blandet i handlingen, utfolder historien seg forutsigbart og uten overraskelser. Det er som om vi leser en tryggere, mer konvensjonell versjon av et emne som kunne vært behandlet på en mye mer nyskapende og spennende måte. Selv om det oppfyller målet om å underholde og har et akseptabelt kvalitetsnivå, etterlater det følelsen av at en mulighet til å skape et ekte litterært mesterverk var bortkastet.

Kritikk

Romanen «Sjakkmaskinen» gjenskaper på en utsøkt og veldokumentert måte historien om den berømte svindelen til den tyrkiske automaten. Den historiske rekreasjonen er detaljert, fra palassmiljøene til Pressburgs daglige liv, og inkluderer datidens kjendiser som Mesmer og keiserinne Maria Theresa. Prosaen flyter med soliditet og effektivitet, og oppfyller forventningene til en god roman. Den største ulempen man kan gjøre er imidlertid at den, til tross for at den er en solid og velskrevet roman, virker mer typisk for et fabrikkprodukt enn et kunstverk. Man kan ikke la være å lure på hvordan denne historien ville blitt behandlet av en dristigere og mer kreativ forfatter som Italo Calvino. Likevel er «Sjakkmaskinen» en underholdende og anbefalt roman, spesielt for sjakkelskere.

Selv om prosaen er solid og effektiv, mangler romanen den dristigheten og originaliteten som en mer kreativ forfatter kunne gitt den. Til tross for dette er det et velskrevet og dokumentert verk, ideelt for å fordrive tiden og føle at du leser noe mer innholdsrikt enn en enkel bestselger. I tillegg er det spesielt attraktivt for de som vet hvordan man spiller sjakk.

0 Kommentarer

På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Vi setter pris på ditt bidrag og ber deg respektere våre retningslinjer. Husk at felt merket med * er obligatoriske.