I «Vi har ikke fire nye år» av Martine Johansen følger du hovedpersonen og hennes partner når de legger ut på en biltur fra Georgia til California, like etter president Trumps gjenvalg i 2021. Reisen deres tar en uventet vending når de får giftet seg i et kapell i Las Vegas og blir strandet på grunn av mystiske hendelser i ørkenen. Med en unik blanding av poesi og prosa fordyper historien hovedpersonens oppvekst i Jehovas vitner gjennom tilbakeblikk. Denne romanen ligger i et stadig mer dystopisk Las Vegas, og har et overbevisende konsept, selv om den ukonvensjonelle fortellerstilen kan etterlate noen lesere etter klarere fortellinger og dypere karakterutvikling. Anbefales for de som liker eksperimentell historiefortelling og poesi i lesingen, samt fans av postapokalyptiske omgivelser.
Romanen Vi har ikke fire nye år av Vigmostad & Bjørke er en usammenhengende og ukonvensjonell fortelling som foregår i 2021, etter kjølvannet av president Trumps gjenvalg i USA. Historien sentrerer rundt hovedpersonen og kjæresten hennes, som bestemmer seg for å legge ut på en biltur fra hjemmet deres i Georgia til California. Reisen deres tar en uventet vending når de gifter seg i et kapell i Las Vegas og blir strandet i byen på grunn av mystiske hendelser som skjer i ørkenen.
Fortellingen er en blanding av poesi og prosa, noe som noen ganger gjør det vanskelig for leseren å fullt ut forstå handlingen eller ha dyp empati med karakterene. Flashbacks brukes for å gi innsikt i hovedpersonens bakgrunn, og avsløre hennes oppvekst i Jehovas vitner. Disse tilbakeblikkene beriker karakteren hennes, men den unike fortellerstilen hemmer dannelsen av et sterkt bånd mellom leseren og karakterene, ettersom deres motivasjoner, handlinger og følelser forblir vage.
Las Vegas blir det sentrale stedet for historien, og utvikler seg til en dystopisk setting etter hvert som andre karakterer reagerer på de gåtefulle hendelsene som utspiller seg rundt dem. Til tross for det spennende premisset, hindrer den ukonvensjonelle fortellertilnærmingen – å kombinere poesi og prosa – ofte fortellingens klarhet og flyt. Dette påvirker i sin tur utviklingen av karakterene og deres bakgrunn negativt, noe som resulterer i en mindre enn tilfredsstillende leseropplevelse.
Denne boken kan appellere til lesere som liker eksperimentell historiefortelling og er glad i poesi integrert i deres fortellinger. I tillegg kan fans av postapokalyptiske eller dystopiske settinger finne denne historien spennende. Denne boken anbefales imidlertid ikke for de som søker tradisjonelle narrative strukturer eller karakterutvikling, ettersom den atypiske kombinasjonen av poesi og prosa, sammen med tvetydig karakterutvikling, kanskje ikke gir gjenklang hos alle lesere.
Hvis du liker eksperimentell historiefortelling og poesi i romanene dine, er Martine Johansens Vi har ikke fire nye år en anbefalt lesning. Denne norske romanen har en atypisk tilnærming til narrativ, og kombinerer poesi og prosa for å skildre en postapokalyptisk dystopi. Historien, satt i 2021 etter Trumps gjenvalg, følger hovedpersonen og kjæresten hennes på en biltur fra Georgia til California, og strander dem til slutt i et dystopisk Las Vegas. Selv om den narrative stilen kanskje ikke appellerer til alle lesere på grunn av dens usammenhengende natur og utfordrende karakterutvikling, vil de som er fascinert av eksperimentell fiksjon og ukonvensjonell historiefortelling finne denne boken et interessant tillegg til leselisten.
Hvis du liker eksperimentell historiefortelling og poesi i romanene dine, er Martine Johansens Vi har ikke fire nye år en anbefalt lesning. Denne norske romanen har en atypisk tilnærming til narrativ, og kombinerer poesi og prosa for å skildre en postapokalyptisk dystopi. Historien, satt i 2021 etter Trumps gjenvalg, følger hovedpersonen og kjæresten hennes på en biltur fra Georgia til California, og strander dem til slutt i et dystopisk Las Vegas. Selv om den narrative stilen kanskje ikke appellerer til alle lesere på grunn av dens usammenhengende natur og utfordrende karakterutvikling, vil de som er fascinert av eksperimentell fiksjon og ukonvensjonell historiefortelling finne denne boken et interessant tillegg til leselisten.
Kritikk
Helt ærlig syntes jeg «Vi har ikke fire nye år» var litt av en skuffelse. Premisset for en biltur over Amerika i en dystopi etter gjenvalg etter Trump hørtes spennende ut, men henrettelsen falt til kort for meg. Integreringen av poesi med prosa gjorde det vanskelig å følge handlingen og forstå karakterenes motivasjoner, noe jeg tror er avgjørende for at enhver historie virkelig skal trekke meg inn.
Jeg ønsket å bli kjent med hovedpersonen og kjæresten hennes, føle meg investert i reisen deres og utfordringene de møtte, men den usammenhengende fortellingen gjorde det vanskelig å få kontakt med dem på et følelsesmessig nivå. Tilbakeblikkene til hovedpersonens oppvekst i Jehovas vitner var interessante, men de føltes frakoblet hovedfortellingen og bidro ikke mye til min forståelse av karakteren hennes.
Når det er sagt, kan jeg se hvorfor noen liker denne boken. Hvis du er en fan av eksperimentell historiefortelling og ikke har noe imot litt tvetydighet i karakterene dine, kan det hende du synes «Vi har ikke fire nye år» er en tankevekkende og unik lesning. Men for meg kom det bare ikke sammen på en måte som jeg syntes var tilfredsstillende eller engasjerende.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.