«Smerten» av Marguerite Duras, utgitt i 1985 og oversatt av Clara Janés, er en kraftfull og tankevekkende lesning. Selv om jeg kanskje ikke er kjent med Duras sine andre verk, føles denne boken som et svar på hennes store suksess og utbredte innflytelse. Boken består av dagbokoppføringer som Duras knapt husker å ha skrevet, men den viser fram naturtalentet til enkelte forfattere selv i intime tekster ment for privat konsum. De fire første historiene fokuserer på ulike øyeblikk knyttet til andre verdenskrig, okkupasjonen av Frankrike og prosessen med å repatriere krigsfanger. Duras ektemann, Robert L., er blant dem, og hun venter spent på at han skal komme tilbake mens hun prøver å spore ham opp gjennom etterforskningstjenesten. Til tross for at han skildrer krigens kaos, desperasjon og usikkerhet, bryter Duras stereotypier ved å avsløre at hun har en ny partner i ektemannens fravær og at hun deltar i en tortursesjon mot en Gestapo-samarbeidspartner. Duras forfatterskap i denne boken er høytidelig, men ikke sentimentalt, med en autentisitet som er rå, resignert, men også full av sinne.»
Boken «El Dolor» av Marguerite Duras, utgitt i 1985 og oversatt av Clara Janés, er et sterkt anbefalt verk. Selv om jeg ikke er kjent med Duras sitt arbeid, kan jeg si at denne boken virker som en utgivelse som svar på den store gjennomslagskraften og suksessen forfatteren har hatt. Boken består av dagbøker som Duras knapt husker å ha skrevet, men den demonstrerer at selv i intime tekster eller de som ikke er ment å avsløres, er visse forfattere naturlig talentfulle. De fire første historiene i boken fokuserer på ulike øyeblikk knyttet til andre verdenskrig, okkupasjonen av Frankrike og prosessen med repatriering av fanger fra konsentrasjonsleire. Duras ektemann, Robert L., er en av dem, og hun venter spent på at han skal komme tilbake mens hun undersøker hvor han befinner seg med undersøkelsestjenesten. Selv om boken skildrer krigens kaos, desperasjon og usikkerhet, bryter Duras stereotypier ved å avsløre at hun har en ny partner i ektemannens fravær og at hun deltar i en tortursesjon mot en Gestapo-samarbeidspartner. Duras forfatterskap i denne boken er høytidelig, men ikke tårevåt, med en oppriktighet som er rå og resignert, men også full av raseri.
De fire første historiene fokuserer på øyeblikk knyttet til krigen, okkupasjonen av Frankrike og prosessen med repatriering av fanger fra konsentrasjonsleire. Selv om den skildrer krigens desperasjon og usikkerhet, overrasker boken ved å bryte stereotypier ved å avsløre at forfatteren har en ny partner i fravær av mannen sin og at hun deltar i en tortursesjon mot en Gestapo-samarbeidspartner. Duras forfatterskap i denne boken er høytidelig, men oppriktig, med en oppriktighet som er rå og resignert, men også full av raseri.
Et positivt poeng som gjør boken «Smerten» av Marguerite Duras verdt å lese, er dens sterke oppriktighet og dens evne til å overføre forfatterens følelser og opplevelser under andre verdenskrig. Gjennom dagbøkene sine viser Duras desperasjonen, usikkerheten og sinnet han opplevde i de vanskelige tidene, uten å falle i stortalenhet eller selvmedlidenhet. Hans enkle, men virkningsfulle forfatterskap fordyper oss i tragedien, sviket og hevnen som var en del av den mørke perioden i historien.
Et av de negative punktene som gjør at denne boken ikke er verdt å lese, er mangelen på klarhet i fortellingen. Gjennom hele stykket hopper Duras konstant mellom ulike øyeblikk og karakterer uten en tydelig overgang, noe som kan være forvirrende og forstyrre flyten i historien. Denne mangelen på sammenheng kan gjøre hendelser vanskelige å forstå og gjøre det vanskelig å følge den narrative tråden.
Kritikk
Pain, av Marguerite Duras, er et verk som fengsler fra de første sidene. Selv om jeg ikke var klar over forfatterens karriere, kan jeg si at denne boken skiller seg ut for måten den tar opp intime og personlige emner på en respektfull og oppriktig måte. De fire første historiene er satt til andre verdenskrig, okkuperte Frankrike, som legger til en fascinerende historisk bakgrunn. Hovedpersonen, kona til en krigsfange, møter usikkerheten og kaoset som er typisk for disse øyeblikkene. Overraskelsen kommer imidlertid når hun innrømmer å ha fått en ny partner i ektemannens fravær. Dette bruddet på den trofaste kone-stereotypen legger til en interessant vri på handlingen. Videre viser forfatteren til en episode der hun selv deltar i en torturseanse. Disse sanne historiene blander tragedie, svik og hevn på en fascinerende måte.
Duras forfatterskap er preget av en høytidelig stil, men uten å falle i tårer. Oppriktighet og resignasjon er til stede på hver side, og viser et innesluttet, men påtakelig raseri. Dagbøkene som utgjør boka blir et verdifullt og rørende dokument. Det er imponerende hvordan forfatteren klarer å overføre så dype følelser og opplevelser gjennom enkelt og direkte språk. Selv om jeg ikke vet om dette verket er representativt for forfatteren som helhet, kan jeg ikke annet enn å anbefale å lese det. Pain er en bok som ikke etterlater noen likegyldige og lar oss dykke ned i sinnet til en modig og spenstig kvinne i møte med motgang. Marguerite Duras demonstrerer nok en gang sin mestring som forfatter, og tar opp vanskelige emner fra et unikt og personlig perspektiv. Uten tvil fortjener denne boken all oppmerksomheten og anerkjennelsen den har fått gjennom årene.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.