Dykk ned i Penelopiad, en fengslende roman av Margaret Atwood, mens hun puster nytt liv i den klassiske myten om Penelope, kona til Odyssevs. Atwood er en del av Canongate Myths-serien, og tilbyr et unikt og kritisk perspektiv på Penelopes karakter og hendelsene som formet henne. Fortalt fra underverdenen reflekterer Penelope over livet sitt, akkompagnert av et kor av myrdede tjenestepiker, og utforsker parallelle fortellinger som gir en dypere forståelse av myten og opplevelsene til alle involverte karakterer. Atwood fletter Penelopes historie på mesterlig vis sammen med sjokkerende historier om de tolv hushjelpene, og kaster lys over maktdynamikk, kjønnsforskjeller og urettferdighet i tiden. Med sin karakteristiske vidd og skarpe kommentarer leverer Atwood en tankevekkende utforskning av en tidløs myte, som appellerer til moderne lesere med sin friske tilnærming og relevans. Penelopiad utfordrer perspektiver og inviterer oss til å revurdere historiske narrativer og utforske alternative synspunkter.
Penelopiaden er en kreativ og engasjerende roman av Margaret Atwood som gir et nytt perspektiv på den velkjente myten om Penelope, kona til Odyssevs. Denne boken er en del av Canongate Myths-serien, der moderne forfattere gjenskaper gamle myter og bringer dem til live på nye og innovative måter. I denne romanen tilbyr Atwood et unikt og kritisk syn på Penelopes karakter og hendelsene som utspilte seg.
Historien begynner i underverdenen, der Penelope befinner seg blant de døde og reflekterer over livet hennes mens hun blir akkompagnert av et kor av hengte hushjelper. Romanen veksler mellom Penelopes historie og den kollektive stemmen til de tolv tjenestepikene, som ble straffet og drept av Odyssevs da han kom hjem. Atwood bruker mesterlig dette parallelle narrative formatet, slik at leserne kan få en dypere forståelse av myten og opplevelsene til alle involverte karakterer.
Atwood trekker mye fra Homers Odyssey for Penelopes biologiske bakgrunn, tidlige liv og ekteskap, samtidig som den inkorporerer skandaløse rykter som sirkulerte om Penelope i løpet av hennes tid. Gjennom hele romanen vises Atwoods karakteristiske vidd og skarpe kommentarer for fullt, mens hun lekende vever kommentarene sine mellom linjene og direkte konfronterer den originale myten.
Fortellingen utspiller seg i kronologisk rekkefølge, og beveger seg fra Penelopes barndom og arrangerte ekteskap med Odyssevs, gjennom hans lange fravær og utfordringene hun møtte under hans fravær. Penelope avslører sine dypeste tanker og følelser om mannen sin, livet hennes i Ithaca og til slutt Odysseus’ tilbakekomst. I mellomtiden tilbyr tjenestepikene sine perspektiver på hendelsene mens de utspant seg, deres historier gir en rik og nyansert forståelse av myten.
De hengte tjenestepikenes stemmer gir gjenklang med sinne, bitterhet og svik, og fremhever maktdynamikken og kjønnsforskjellene som gjennomsyret Penelopes verden. Historiene deres fungerer også som en sterk kontrast til Penelopes mer avmålte og introspektive fortelling, og lar leseren fullt ut sette pris på urettferdighetene de møtte og rollen de spilte i den overordnede fortellingen.
Atwoods skrivestil i Penelopiaden stemmer overens med hennes andre verk, siden hun gleder seg over å overraske og utfordre leserne sine gjennom variert og nyskapende språk og tekst. Romanen er fylt med forfatterens karakteristiske vidd og satire, og legger til dybde, humor og relevans til den eldgamle myten.
Penelopiaden fungerer som en kraftig påminnelse om viktigheten av å se på historier fra forskjellige vinkler og undersøke motivasjonen og opplevelsene til alle involverte karakterer. Ved å fokusere på Penelope og hushjelpene, kaster Atwood lys over de komplekse og noen ganger ubehagelige sidene ved myten, og beriker til slutt leserens forståelse og glede av historien.
Avslutningsvis er Penelopiaden av Margaret Atwood en engasjerende og fengslende roman som inviterer leseren til å revurdere den eldgamle myten om Penelope og Odyssevs gjennom øynene til Penelope og de hengte tjenestepikene. Atwoods kreative gjenfortelling av den originale historien, kombinert med hennes snertne og skarpe kommentarer til myten, resulterer i et verk som er både tilgjengelig og engasjerende for et samtidspublikum. Denne tankevekkende romanen fremhever betydningen av å utforske alternative fortellinger, og gir et friskt og kritisk syn på en flere hundre år gammel myte.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese Penelopiaden av Margaret Atwood for dets unike og friske perspektiv på den eldgamle myten om Penelope, kona til Odyssevs. Denne romanen gir en kritikk av den originale myten ved å gi stemme til Penelope og hushjelpene, en gruppe som ofte blir oversett i tradisjonelle gjenfortellinger. Ved å undersøke motivasjonene og opplevelsene til disse karakterene, oppfordrer Atwood leserne til å se på historier fra forskjellige vinkler og stille spørsmål ved den tradisjonelle heltefortellingen. Denne tilnærmingen, kombinert med Atwoods snertne og skarpe skrivestil, gir en engasjerende og tankevekkende lesning. Hvis du er interessert i mytologi, historisk fiksjon, eller bare liker å lese ferske varianter av klassiske historier, er Penelopiaden et must å lese.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese Penelopiaden av Margaret Atwood for dets unike og friske perspektiv på den eldgamle myten om Penelope, kona til Odyssevs. Denne romanen gir en kritikk av den originale myten ved å gi stemme til Penelope og hushjelpene, en gruppe som ofte blir oversett i tradisjonelle gjenfortellinger. Ved å undersøke motivasjonene og opplevelsene til disse karakterene, oppfordrer Atwood leserne til å se på historier fra forskjellige vinkler og stille spørsmål ved den tradisjonelle heltefortellingen. Denne tilnærmingen, kombinert med Atwoods snertne og skarpe skrivestil, gir en engasjerende og tankevekkende lesning. Hvis du er interessert i mytologi, historisk fiksjon, eller bare liker å lese ferske varianter av klassiske historier, er Penelopiaden et must å lese.
Kritikk
Jeg elsket å lese Penelopiaden av Margaret Atwood! Jeg er en stor fan av mytologi, og Atwoods gjenfortelling av Penelope-myten fra hennes og tjenestepikenes perspektiv var en så frisk og interessant variant. Det parallelle formatet til historien, satt innenfor rammen av Homers Odyssey, ga et ekstra lag med dybde til romanen.
Det jeg satte mest pris på med Penelopiaden var hvordan den fremhevet viktigheten av å se på historier fra forskjellige vinkler. Penelope, som karakter, blir ofte overskygget av heroismen til ektemannen Odysseus, men Atwood gir henne en stemme og undersøker motivasjonene og opplevelsene hennes gjennom hele romanen. Inkluderingen av de hengte tjenestepikene som et refreng var en unik og kraftfull måte å kaste lys over opplevelsene til marginaliserte karakterer og gi dem en plattform for å dele historiene sine.
Atwoods skrivestil i Penelopiaden er snerpete og skarp, noe jeg likte godt. Hennes vidd og satire var tydelig både mellom linjene og direkte, og det tilførte et nivå av humor og intelligens til romanen. Jeg kan imidlertid se hvordan noen lesere kanskje ikke setter pris på denne tonen, og kanskje foretrekker en mer grei gjenfortelling av myten.
Totalt sett vil jeg anbefale Penelopiaden til fans av Margaret Atwood, gjenfortellinger av mytologi og de som liker en kritisk og nyansert versjon av klassiske historier. Imidlertid er det kanskje ikke for alle, spesielt de som ikke er interessert i mytologi eller historisk fiksjon.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.