«Den blinde morderen» (Den blinde morderen) av Margaret Atwood, selv om den ble rost for sin ambisiøse struktur og vant Booker-prisen i 2000, kommer til kort i å levere en dyp og engasjerende historie. Satt i en nostalgisk epoke, sentrerer den rundt kvinnelige karakterer og familieproblemer, og lover en spennende historie, men til slutt mangler karakterutvikling og plotprogresjon. Historien, avslørt sakte gjennom fragmenter av skrifter og avisutklipp, overskygges av dens komplekse struktur, og etterlater leserne med en melankolsk atmosfære, men utilfreds med mangelen på substans. Til tross for dens litterære fordeler finner vi «Den blinde morderen» som et skuffende verk på grunn av dets sakte tempo og begrensede karakterutvikling.
«The Blind Assassin» er en roman utgitt i 2000 og skrevet av Margaret Atwood. Historien er satt i en nostalgisk setting og tid, og fokuserer på familieproblemer og kvinnelige karakterer. Selv om det først lover å bli en spennende historie, gjør mangelen på utvikling av hendelsene og karakterenes begrensning dem til flate og klisjeer. Romanen, som vant Booker-prisen i 2000, er ambisiøs med tanke på sin struktur, men dette tilfører ikke helheten verdi og utvanner dramatikken i historien. Videre fokuserer den på sekundære aspekter og unngår å ta opp de grufulle hendelsene som kan gi mer dybde til handlingen. Historien avsløres sakte og fragmentert gjennom skriving og presseutdrag adskilt av år, som prøver å opprettholde leserens interesse, men ikke gir et sant resultat. Etter min mening er «Den blinde leiemorderen» en roman som stjeler informasjon fra leseren og omgir dem i en melankolsk atmosfære, men som ikke byr på nok substans til å rettferdiggjøre lengden på mer enn 600 sider. Selv om det er godt skrevet, gjør mangelen på plottutvikling det til et skuffende arbeid.
På nettstedet mejorlibrosrecomendados.com har vi gjennomgått litterære verk i årevis og kommet med vår ærlige mening. Vi mener at hver bok fortjener en upartisk og detaljert vurdering. Når det gjelder «The Blind Assassin», selv om romanen har mottatt priser og anerkjennelse, kan vi ikke unngå å føle oss skuffet over dens manglende utvikling og dens komplekse struktur som ikke tilfører historien noe. Selv om gjenskapingen av scener og steder er god, er karakterene begrensede og blir flate og klisjeer. Videre gir ikke måten handlingen avsløres på en fragmentert og langsom måte et ekte utfall, og romanen ender opp med å bli en skuffelse. Vi anser dette verket som en felle for leseren, som venter på mer substans og dybde i handlingen. Selv om den er godt skrevet og de tekniske aspektene er korrekte, kan vi totalt sett ikke anbefale «The Blind Assassin» som et must å lese.
I «The Blind Assassin» av Margaret Atwood er romanen verdt å lese for sin evne til å skape en setting og en tid gjennomsyret av vintage sjarm. Gjenskapingen av scener og steder er god, som fordyper leseren i en atmosfære av mystikk og melankoli. Til tross for begrensninger i karakter- og plotutvikling, klarer boken å fengsle med sin stemningsfulle og nostalgiske sjarm.
I «The Blind Assassin» av Margaret Atwood er et av de negative punktene som gjør at romanen ikke er lesverdig, mangelen på klarhet i utviklingen av hendelser. Etter hvert som historien skrider frem, blir karakterene flate og klisjéaktige ettersom de ikke har mulighet til å utvikle seg naturlig. Videre er plottet utvannet til uvesentlige vendinger som fjerner lesingen fra den sanne plotkjernen, noe som fører til for mange sider til å fortelle veldig lite. I stedet for å konfrontere de grufulle og vanskelig å adressere hendelsene, unngår Atwood det grunnleggende, snurrer rundt og dekker leserens øyne. Resultatet er en roman som, selv om den er godt skrevet og fortalt, blir en felle for leseren, ettersom den stjeler informasjon mens den luser dem i søvn med fiktive melodier. Derfor, til tross for suksessen, anser jeg «The Blind Assassin» som ikke lesverdig, spesielt med tanke på lengden på 625 sider.
Kritikk
Etter min mening er «Den blinde snikmorderen» en roman som ikke svarte til mine forventninger. Til tross for at jeg ble tildelt Booker-prisen i 2000, fant jeg ut at handlingen utvikler seg på en forvirrende og utvannet måte, noe som ender opp med å begrense utviklingen til karakterene og gjøre dem forutsigbare. Denne mangelen på klarhet i fakta hindrer historien i å utvikle seg naturlig og blir et hinder for lesegleden.
Videre bidrar ikke den komplekse strukturen til romanen med noe relevant for hovedplottet og avleder oppmerksomheten til uviktige delplott. Forfatteren ser ut til å være redd for å møte sjokkerende hendelser og i stedet for å nærme seg dem på en delikat måte, velger hun å unngå dem og dekke leserens øyne. Mangelen på et tilfredsstillende resultat og måten informasjonen presenteres for oss på en fragmentert måte gjennom skrifter og presseutdrag adskilt av årelang avstand, gjør at handlingen føles stillestående og uten en definitiv oppløsning.
Gjennom sine mer enn 600 sider blir informasjon åpenbart stjålet mens man prøver å omringe leseren med melankolske og mystiske atmosfærer. Mens en 150-siders vits kunne tilgis, i dette tilfellet gjør lengden på verket det vanskelig å rettferdiggjøre og nyte lesningen i sin helhet.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.