Legg ut på en unik reise gjennom tid og rom med den fortryllende boken «Den magiske pappesken» av Kristin Bortolotti. Denne historien om to søsken og deres ekstraordinære eventyr i en papirbåt utforsker de rike rikene av fantasi og fantasi. Imidlertid mangler fortellingen en sammenhengende struktur, noe som gjør reisen mindre utfordrende og transformerende for karakterene. Illustrasjonene, tegnet med grå blyant, fremkaller et nostalgisk preg, men det sofistikerte språket og det uregelmessige rimoppsettet kan hindre tilgjengeligheten for det tiltenkte unge publikummet. Til tross for sitt potensiale, strever «Den magiske pappesken» for å opprettholde lesernes interesse på grunn av det utilgjengelige språket og den frakoblede historiefortellingen, selv med sitt fengslende konsept og vakre illustrasjoner.
Den magiske pappesken forteller historien om to søsken som legger ut på en ekstraordinær reise gjennom tid og rom, alt innenfor rammen av en pappeske. Boken, inspirert av forfatterens autistiske sønn, utforsker fantasiens og eventyrets rike.
Våre unge hovedpersoner reiser til forskjellige kontinenter, inkludert Pangea, hvor de møter dyr som befolket jorden for lenge siden. Til tross for det fengslende premisset, formidler ikke barnas reaksjoner i mange illustrasjoner spenning eller forventning som man kan forvente av en så ekstraordinær opplevelse. I stedet fremstår deres oppførsel rolig og fattet, selv i nærvær av forhistoriske skapninger.
Den narrative strukturen til Den magiske pappesken er ikke-lineær, med hendelser som utspiller seg på en tilsynelatende usammenhengende måte. Som et resultat blir følelsen av progresjon og utfordring som ofte ligger i en oppdagelsesreise redusert. Barna ser ikke ut til å møte noen hindringer, og de viser heller ikke vekst eller løser problemer underveis.
Illustrasjonene, gjengitt med grå blyant, fremkaller et nostalgisk preg, som minner om en enklere tid. Språket som brukes i boken er imidlertid mer sofistikert enn det man vanligvis finner i barnelitteratur. Ord som «eventyrlysten» og «brukergrensesnitt» reduserer tilgjengeligheten til teksten for den tiltenkte målgruppen. Dessuten forstyrrer rimskjemaet periodisk flyten i historien, og forsterker dens utfordringer ytterligere.
Kritikere har hevdet at Den magiske pappesken forsøker å utrette for mye og dermed ikke klarer å levere en klar og forståelig fortelling. Mens forfatterens intensjon om å avvike fra barnelitteraturens konvensjoner er prisverdig, kommer utførelsen til kort. Illustrasjonene kan appellere til de som søker nostalgi, men språket og historiefortellingen etterlater mye å være ønsket for unge lesere.
Avslutningsvis tilbyr Den magiske pappesken et fengslende konsept som til syvende og sist ikke slår ut i en sammenhengende og engasjerende historie. Til tross for lokket med tidsreiser og møter med utdødde dyr, sliter boken med å opprettholde interessen til det tiltenkte publikummet på grunn av dets utilgjengelige språk og frakoblede fortelling. Selv om illustrasjonene er godt utført, kompenserer de ikke for manglene ved historien.
Er du på jakt etter en barnebok med nostalgiske illustrasjoner, så er «Den magiske pappesken» av Kristin Bortolotti boken for deg. De grå blyanttegningene er gjennomarbeidede og fremkaller en følelse av nostalgi som vil transportere deg tilbake i tid. Men hvis du leter etter en bok med et klart og forståelig språk, kan det være lurt å se andre steder. Boken bruker ord som ikke passer for barn, noe som gjør det vanskelig for dem å følge historien. Ikke desto mindre gjør illustrasjonene alene boken verdt å sjekke ut for de som setter pris på nostalgiske kunstverk.
Er du på jakt etter en barnebok med nostalgiske illustrasjoner, så er «Den magiske pappesken» av Kristin Bortolotti boken for deg. De grå blyanttegningene er gjennomarbeidede og fremkaller en følelse av nostalgi som vil transportere deg tilbake i tid. Men hvis du leter etter en bok med et klart og forståelig språk, kan det være lurt å se andre steder. Boken bruker ord som ikke passer for barn, noe som gjør det vanskelig for dem å følge historien. Ikke desto mindre gjør illustrasjonene alene boken verdt å sjekke ut for de som setter pris på nostalgiske kunstverk.
Kritikk
Den magiske pappesken av Kristin Bortolotti treffer etter min mening ikke helt. Mens illustrasjonene utvilsomt er godt tegnet og fremkaller en følelse av nostalgi, er ikke språket som brukes i boken egnet for det tiltenkte publikummet. Ord som «eventyrlysten» og «brukergrensesnitt» er ikke begreper som små barn er kjent med, noe som gjør historien vanskelig for dem å følge.
Selve historien har et spennende premiss, med to søsken som reiser gjennom tid og rom i en pappeske, men utførelsen er ikke engasjerende eller oversiktlig. Fortellingen er ikke kronologisk, og barna fremstår ikke som begeistret eller utfordret i noen av sekvensene underveis. Dette gjør at reisen føles mer som et arrangement av bilder enn en sammenhengende historie.
I tillegg prøver boken å gjøre for mye og ender opp med å bli uklar og uforståelig. Mens jeg setter pris på forfatterens forsøk på å gå i en annen retning enn andre barnebokforfattere, kommer utførelsen til kort.
Totalt sett vil jeg anbefale å lese Den magiske pappesken for sine nostalgiske illustrasjoner, men jeg vil ikke anbefale den for språket eller historien. Det er synd fordi boken har potensial til å bli noe spesielt, men den bommer på målet.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.