Oppdag det fascinerende, men kontroversielle livet til Knut Hamsun, den anerkjente norske forfatteren som vant Nobelprisen i 1920, i vår anmeldelse av boken hans «Victoria». Mens den romantiske fortellingen om en lidenskapelig og umulig kjærlighetshistorie mellom to unge individer fra ulike samfunnsklasser satt i et vilt norsk landskap kan gjøre deg lite imponert, er forfatterens eget liv en annen historie. Fra hans polariserende politiske synspunkter som støttet nazistpartiet til hans offentlige rettssak og engasjement for en mentalinstitusjon, reiser Hamsuns liv komplekse spørsmål om genialitet, menneskelighet og nasjonal mytologi. Denne anmeldelsen utforsker mannen bak den intetsigende romantikken, og tilbyr en fengslende og tankevekkende lesning for de som er interessert i litteraturhistorie og biografi.
Romanen «Victoria» av forfatter Knut Hamsun viste seg å være en skuffelse for meg. Til tross for alle de positive kritikkene og anerkjennelsene som Hamsun har fått, spesielt for sin roman «Sult», ansett som en forløper til Kafka og en del av fornyelsen av narrativet etter realismen, fant jeg en lidenskapelig og umulig kjærlighetshistorie mellom to unge mennesker fra forskjellige sosiale medier klasser i et bukolisk og vilt norsk miljø. Selv om jeg vil trekke frem noen poetiske elementer i skrivestilen, gjennomarbeidede scener og refleksjoner rundt kjærlighet, er romanen generelt ganske romantisk.
Imidlertid er forfatterens liv mye mer attraktivt og fiktivt enn hans verk. Hamsun, anerkjent i Norge siden utgivelsen av sin første roman, mottok Nobelprisen i 1920 og så ut til å bli en verdensklassiker. Men alt endret seg da han støttet nazistpartiet og Hitler, selv da naziregimets grusomheter var tydelige. Hamsun sendte til og med sin nobelprismedalje til Goebbels som et tegn på hans beundring og møtte Hitler for å be ham om å frigjøre nordmennene fra konsentrasjonsleirene, selv om han bare mente nordmennene og ikke jødene.
Etter nederlaget til aksen ble Hamsun stilt for retten i Nürnberg-rettssakene og ble, til tross for at han benektet sin politiske tilhørighet, bøtelagt, erklært mentalt ufør og innesperret på mentalsykehus. Verkene deres ble brent offentlig, i likhet med jødiske og «dekadente» forfattere, i en grusom ironi. I sine siste år skrev han sin siste store roman, «Ved stiene der gresset gror», en kritikk av landets psykiatriske og rettssystem. Hamsuns liv reiser komplekse spørsmål om genialitet og menneskelighet, rollen til disse karakterene i nasjonal mytologi, og deres symbolverdi som syndebukk i et land som søker å viske ut sin egen fortid. Forfatterens liv er mye mer menneskelig og litterært enn den enkle romantiske historien om romanen «Victoria».
Selv om romanen Victoria kanskje ikke er like spektakulær som andre verk av Knut Hamsun, som Sult eller Brød, synes jeg den er verdt å lese for det interessante forfatterlivet som gjenspeiles i historien hans. Hamsun, vinner av Nobelprisen i 1920, viste sin støtte til nazistpartiet og Hitler under andre verdenskrig, noe som førte til at han falt fra nåden og avviste verkene hans. Hans liv fullt av kontroverser og politiske implikasjoner legger til et fascinerende element til romanen, og gjør den til et vindu til å forstå kompleksiteten til litterært geni og dets forhold til menneskeheten.
Til tross for den generelle positive vurderingen av romanen, må det nevnes ett negativt poeng som gjør at boken ikke er lesverdig: nazistenes sympatier og støttehandlinger for Hitler til forfatteren Knut Hamsun. Selv om verket i seg selv kan ha poetiske aspekter og noen godt utførte scener, er det vanskelig å skille innholdet fra forfatterens ideologi og handlinger. Denne tilknytningen til naziregimet kan skape en etisk konflikt for leserne og påvirke deres leseopplevelse. Det er viktig å ta hensyn til striden rundt Hamsuns figur når man vurderer om man skal støtte hans litterære verk.
Kritikk
Romanen «Victoria» har skuffet meg sammenlignet med forventningene jeg hadde til forfatteren Knut Hamsun. Selv om han regnes som en forløper for Kafka og er kreditert med en fornyelse av narrativ etter realisme, er denne romanen ekstremt enkel. Kjærlighetshistorien mellom to unge mennesker fra ulike samfunnslag, Johannes og Victoria, i et bukolisk og vilt norsk miljø, er ganske romantisk og umerkelig. Selv om du kan finne noen poetiske øyeblikk og interessante refleksjoner rundt kjærlighet, kommer handlingen generelt til kort i forhold til forventningene som genereres.
Imidlertid er forfatterens liv mye mer attraktivt og verdig interesse. Hamsun, anerkjent i Norge siden utgivelsen av sin første roman, mottok Nobelprisen i 1920 og så ut til å bli en ubestridt verdensklassiker. Men hans støtte til nazistpartiet og Hitler i deres ekspansjon over hele Europa endret hans skjebne. Selv etter at naziregimets grusomheter ble tydelige, demonstrerte Hamsun sin beundring ved å sende sin nobelprismedalje til Goebbels og oppfordre til løslatelse av alle nordmenn fra konsentrasjonsleire, inkludert jødene.
Nederlaget til Aksen, Nürnberg-rettssakene og realiseringen av grusomhetene som ble begått førte til at Hamsun ble arrestert, bøtelagt og erklært mentalt ufør. Verkene deres ble brent offentlig, akkurat som verkene til jødiske og «dekadente» forfattere hadde blitt brent av nazistene. I sine senere år skrev Hamsun en siste stor roman, «Ved stiene der gresset gror», kritisk til Norges psykiatriske og rettslige system. Dette livet, som Célines, reiser komplekse og fascinerende spørsmål om genialitet og menneskelighet, og hvordan disse karakterene passer inn i dagens nasjonale mytologi. Den er mye mer interessant og litterær enn en enkel romantisk roman.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.