Reis inn i en forsvinnende verden i «I skogen» av Katie Kitamura. Denne romanen ligger i et koloniland på randen av forandring, og følger en far og sønn-duo som kjemper for å bevare gården og levemåten sin midt i et flyktig landskap. Når en kvinne ved navn Carine ankommer og tenner en farlig attraksjon, bryter en nærliggende vulkan ut som dekker alt i aske, og slutten på kolonialismen fører til oppløsning av slaveri og omfordeling av land. Med ekko av Faulkner er «I skogen» en episk fortelling om en verdens siste stand, til tross for dens brutalitet og grusomhet. Selv om de blir hyllet for sin stemningsfulle stil, kan noen oppleve at fokuset på familiekonflikter og neglisjering av større sosiale problemer overlater noe å ønske. Dykk ned i denne tankevekkende utforskningen av en verden på bakken til endring.
Etter min mening er boken «I skogen» av forfatter Kitamura en roman som foregår i et uspesifisert koloniland og forteller historien om en far og hans sønn som driver en gård i et mindre idyllisk miljø. Handlingen er påvirket av tre samtidige hendelser: ankomsten til en kvinne ved navn Carine, bestemt til å gifte seg med sønnen, men tiltrukket av faren; eksplosjonen av en nærliggende vulkan som dekker alt med aske; og slutten av kolonitiden, med brudd på slaveriets gamle bånd og progressiv omfordeling av landområder.
Jeg anser at «I skogen» er en roman om en verden som forsvinner, men som kjemper for ikke å forsvinne, og bruker sine siste ressurser i denne motstanden. Jeg kan ikke la være å tenke på Faulkners innflytelse på verket, selv om Kitamura naturlig nok kommer litt til kort i sammenligning. Romanen fremkaller også en episk tone, lik Faulkners, og ser nesten ut til å være en klagesang over tapet av den verden, til tross for dens brutalitet og grusomhet.
Til tross for at jeg kaller det en god roman, spesielt med tanke på at det er det andre verket av en ung forfatter, kan jeg ikke unngå å føle at jeg har lest alt dette før. Kitamuras beskrivelse av slutten av den koloniale verden virker ikke så relevant for meg i måten den fremstilles på, siden den fokuserer for mye på familiekonflikt og ignorerer de kollektive konfliktene som jeg anser som mest interessante i dag. Jeg har også noen betenkeligheter med stilen, effektiv men noe prangende.
Du kan lese den hvis du ønsker og så kommentere hvis du er nærmere Ainizes mening eller min.
In the Woods er en roman som skiller seg ut for sitt portrett av en verden i overgang, der slaveriets og maktens gamle bånd går mot slutten. Selv om handlingen fokuserer på det spente forholdet mellom en far og hans sønn, klarer forfatteren effektivt å vise denne verdens motstand mot å forsvinne. Gjennom en episk tone og en klagesang over tapet av hans ville virilitet, fordyper romanen oss i en kolonial setting der ingenting er som det ser ut til. Selv om beskrivelsen av slutten på kolonialismen kanskje ikke er helt relevant i dag, klarer forfatteren å opprettholde leserens interesse gjennom hele historien. Det er imidlertid viktig å huske på at forfatterens stil kan være effektiv til tider.
Etter min mening er et av de negative punktene til at «In the Woods» ikke er verdt å lese, dens mangel på originalitet. Til tross for at det er en god roman, spesielt med tanke på at det er det andre verket til en ung forfatter, har historien og temaene som dekkes allerede blitt behandlet i andre bøker på en mer imponerende måte. Beskrivelsen av slutten av den koloniale verden, selv om den er interessant, er ikke særlig relevant i dag og fokuserer for mye på familiekonflikter, og ser bort fra de kollektive konfliktene som jeg anser som mest interessante i samfunnet vårt. Videre, selv om stilen hans er effektiv, blir den noen ganger oppfattet som noe gimmick, noe som gjør fortellingen noe mindre attraktiv.
Kritikk
Etter min mening er «I skogen» en roman som etterlot meg med blandede følelser. Selv om jeg vil erkjenne at forfatteren, Kitamura, viser talent i forfatterskapet og klarer å skape en spent atmosfære som holder deg interessert mens du leser, føler jeg at historien i seg selv ikke svarte til forventningene mine. Handlingen foregår i et ikke navngitt koloniland og dreier seg om de vrangforestillinger og usunne forholdet mellom en far, hans sønn og en kvinne som ankommer gården. Denne settingen har allerede blitt utforsket i andre litterære verk i mer dybde og betydning.
Selv om romanen tar opp temaer som koloniverdenens forfall og motstanden mot dens forsvinning, føler jeg at Kitamura fokuserer for mye på familiekonflikten og legger bort de kollektive og sosiopolitiske aspektene som kunne ha beriket handlingen. Dessuten, selv om skrivestilen er effektiv, fant jeg den til tider litt tvunget, noe som trakk litt ned på ektheten til fortellingen.
Jeg kan ikke si at jeg ikke vil anbefale denne romanen, men jeg kan heller ikke si at den er viktig lesning. Personlig skulle jeg imidlertid ønske at historien hadde fordypet seg dypere i de kollektive konfliktene og gitt et mer originalt og friskt perspektiv på slutten av koloniverdenen.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.