«Det gule regnet» av Julio Llamazares er en uhyggelig vakker utforskning av en verden som forsvinner i Pyreneene i Aragon. Mens landsbyens siste innbygger observerer naboenes avgang, sliter han med ensomhet, korrupsjon og de overnaturlige kreftene som truer med å slette selve samfunnets eksistens. Med en poetisk stil som blander fantasi og realisme, formidler Llamazares mesterlig melankolien som gjennomsyrer fortellingen, og trekker leseren inn i en verden av minner, spøkelser og det nådeløse regnet. Denne dypt rørende og fagmessig utformede historien er en må-lese for de som søker en følelsesmessig og tankevekkende litterær opplevelse.
Romanen «Det gule regnet» av Julio Llamazares regnes som et av de mest poetiske og best fullførte verkene i andre halvdel av 1900-tallet i Spania. Til tross for kortheten, klarer forfatteren å fortelle en tett og emosjonell historie som forteller den langsomme avfolkningen av en fjellby i Pyreneene i Aragon. Hovedpersonen, den siste innbyggeren i Ainielle, ser på når de unge, de eldre og til slutt alle innbyggerne forlater stedet, og etterlater ham alene sammen med ytterligere to mennesker og en hund. Den poetiske stilen og visjonen nær fantastisk realisme er til stede gjennom hele romanen, der spøkelser, ulver og minner blander seg med regnet, som sletter alt i sin vei.
Romanen har visse likhetstrekk med «Pedro Páramo», av Rulfo, når det gjelder settingen og de overnaturlige aspektene som er tilstede i historien. Imidlertid er fortelleren i «Det gule regnet» den siste innbyggeren i byen, som observerer forfallet og korrupsjonen på stedet på grunn av regnet og ensomheten. Forfatteren klarer med beundringsverdig presisjon og rytme å formidle melankolien som gjennomsyrer fortellingen, som gjør at leseren fordyper seg i historien og liker å lese den.
Med en poetisk stil nær fantastisk realisme, klarer Julio Llamazares å frakte leseren til et sted fullt av melankoli og ensomhet, hvor minner, spøkelser og regn spiller en grunnleggende rolle. Dette verket, regnet som et av forfatterens beste, anbefales på det sterkeste for de som leter etter en emosjonell og velskrevet lesning.
Etter min mening er et av de positive punktene som gjør «Det gule regnet» av Julio Llamazares verdt å lese måten forfatteren klarer å formidle en følelse av melankoli, men samtidig av skjønnhet gjennom sin poetiske stil og dens presisjon skriftlig. Den langsomme prosessen med avfolkning av byen Ainielle blir en metafor for selve livet, og regnet som sletter alt er et tilbakevendende element som tilfører historien mystikk og nostalgi.
Til tross for fortreffene som kan finnes i «Det gule regnet», som dens poetiske stil og dens visjon nær fantastisk realisme, er det et negativt poeng som gjør at denne romanen ikke er lesverdig. Og på grunn av temaet om avfolkning av en by, kan det være for melankolsk og trist for de leserne som leter etter en mer optimistisk og motiverende historie.
Kritikk
Romanen «Det gule regnet» av Julio Llamazares er et verk jeg anser som nesten utilgivelig å ikke ha oppdaget før. Etter å nylig ha lest den på nytt, kan jeg bekrefte at den er et av de mest poetiske og best ferdige verkene i andre halvdel av 1900-tallet i Spania. Til tross for sin korthet, klarer denne boken å fange leserens oppmerksomhet og transportere dem til en tett og dyp verden. Jeg vil gjerne fremheve likhetene som jeg fant både i miljøet og i de overnaturlige aspektene med romanen «Pedro Páramo» av Rulfo. Denne gangen blir historien imidlertid ikke fortalt av den som har reist og kommer tilbake, men av den som har bestemt seg for å bli i en forlatt by i de aragoniske Pyreneene. Gjennom sidene viser forfatteren oss den langsomme prosessen med avfolking av et sted til det blir en forfalt by ødelagt av regn og ensomhet. Når vi går videre i lesingen, møter vi spøkelser, ulver, minner og hovedsakelig et regn som sletter alt. Denne boken er en vakker roman, melankolsk men samtidig veldig behagelig å lese. Jeg fremhever presisjonen og den beundringsverdige rytmen den er skrevet med.
Julio Llamazares har klart å skape et verk som beveger og transporterer leseren gjennom hans poetiske stil og visjon nær fantastisk realisme. Selv om denne romanen er svak, klarer den å formidle tristheten og skjønnheten som kjennetegner prosessen med avfolkning av en by, og blir en viktig lesning for de som setter pris på god litteratur. Jeg anbefaler denne boken på det sterkeste til alle som liker verk som vekker følelser og setter et varig avtrykk i leserens hjerte.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.