Darlah, 172 timer på månen

Johan Harstad

En anmeldelse av Leserlyst

«Darlah, 172 timer på månen» av Johan Harstad er en norsk ungdomsroman som tar leserne med på en spennende reise til månen med tre unge individer, Mia fra Norge, Midori fra Japan og Antoine fra Frankrike. Vinnerne blir valgt ut til en måneekspedisjon som tar en sjokkerende vending, og møter uforklarlige hendelser mens de er på månen. Denne boken tilbyr en fengslende og spennende leseopplevelse, perfekt for de som liker spennende historier med et snev av gru. Med en gripende fortelling og velutviklede karakterer utforsker «Darlah, 172 timer på månen» det ukjente og foruroligende, og gjør den til en spennende lesning.

«Darlah, 172 timer på månen» av Johan Harstad er en norsk ungdomsroman som følger reisene til tre unge individer, Mia fra Norge, Midori fra Japan og Antoine fra Frankrike, som er valgt ut til å delta på en måneekspedisjon. Dette oppdraget, annonsert av NASA som et reklamestunt for å finansiere et hemmelig prosjekt, tar en uventet vending når vinnerne møter uforklarlige hendelser mens de er på månen.

Romanen starter med NASAs knipe med å måtte finansiere et topphemmelig prosjekt som potensielt kan redde verden. For å samle inn penger arrangerer de en moonwalk-konkurranse rettet mot unge mennesker. Vinnerne av denne konkurransen, Mia, Midori og Antoine, er valgt ut til å dra til Darlah 2, en hemmelig forskningsbase som ligger nær Sea of ​​Tranquility.

Mia, en hissig og opprørsk tenåring, er påmeldt til konkurransen av foreldrene sine som ser på dette som en mulighet for eksponering for bandet hennes. Midori, som lengter etter å bryte fri fra samfunnsnormer og familiehierarki i Japan, ser på månevandringsprosjektet som en sjanse til å unnslippe sitt innesperrede liv. Antoine, som pleier et knust hjerte og bitterhet fra fortiden sin, ser på dette oppdraget som en mulighet til å vinne tilbake sin tapte kjærlighet.

Ettersom gruppen gjennomgår streng trening ved Johnson Space Center, lander de til slutt på månen. Snart innser de at de er fanget i et levende mareritt, og står overfor en rekke uforklarlige hendelser. Antoine observerer en flyulykke som ikke er rapportert noe sted, Mia finner en frakk med mystiske koder, og Midori får veibeskrivelse fra en stemme på et lukket toalett. Begivenhetene forsterkes, og tvinger gruppen til å konfrontere grusomhetene som venter dem.

Denne boken tilbyr en fengslende og spennende leseopplevelse, med en fengslende fortelling som holder leseren engasjert. Spenningskurven og karakterenes distinkte personligheter bidrar til en fengslende historie, selv om handlingen i seg selv kanskje ikke er helt unik. De uforklarlige hendelsene gir en uhyggelig atmosfære, men det viste seg ikke å være spesielt skremmende for en voksen leser. Totalt sett presenterer «Darlah, 172 timer på månen» en fascinerende historie med velutviklede karakterer, engasjerende språk og en dæsj av det uforklarlige og ubehagelige.

Denne romanen anbefales for lesere som liker spennende fortellinger med et skrekkelement. Karakterutviklingen og det fengende språket gir en underholdende lesning. Imidlertid kan lesere som prioriterer realisme og plausibilitet i lesestoffet finne de uforklarlige hendelsene utfordrende å akseptere. Den enkle løsningen som presenteres for disse hendelsene vil kanskje heller ikke appellere til noen lesere. Dessuten kan mangelen på refleksjon fra foreldrene om farene ved å sende barna til månen oppleves som problematisk av noen.

Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Darlah, 172 timer på månen» av Johan Harstad for dens fengslende narrative og spennende handling som vil holde deg engasjert fra start til slutt. Denne norske ungdomsromanen inneholder komplekse og relaterte karakterer som legger ut på en måneekspedisjon, bare for å finne seg selv fanget og konfrontert med uforklarlige hendelser. Selv om noen lesere kanskje synes de uforklarlige fenomenene er vanskelige å tro eller oppløsningene er for praktiske, vil de som liker eventyr om spennende eventyr synes denne boken er en hyggelig og underholdende lesning. Karakterutviklingen, det fengslende språket og den uhyggelige atmosfæren gjør «Darlah, 172 Hours on the Moon» til et enestående valg for fans av sjangeren.

Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Darlah, 172 timer på månen» av Johan Harstad for dens fengslende narrative og spennende handling som vil holde deg engasjert fra start til slutt. Denne norske ungdomsromanen inneholder komplekse og relaterte karakterer som legger ut på en måneekspedisjon, bare for å finne seg selv fanget og konfrontert med uforklarlige hendelser. Selv om noen lesere kanskje synes de uforklarlige fenomenene er vanskelige å tro eller oppløsningene er for praktiske, vil de som liker eventyr om spennende eventyr synes denne boken er en hyggelig og underholdende lesning. Karakterutviklingen, det fengslende språket og den uhyggelige atmosfæren gjør «Darlah, 172 Hours on the Moon» til et enestående valg for fans av sjangeren.

Kritikk

Jeg likte å lese «Darlah, 172 timer på månen» av Johan Harstad. Det er en spennende og fengslende roman som holder deg engasjert fra start til slutt. Et av de fremtredende aspektene ved boken er karakterutviklingen – hver karakter har en distinkt og godt utformet personlighet, noe som gjør historien enda mer overbevisende.

Selv om handlingen ikke er helt unik, skaper spenningskurven og uforklarlige hendelser en uhyggelig atmosfære som tilfører historien et herlig skrekkelement. Som voksen skremte det meg ikke, men dets uhygge var definitivt urovekkende på en tilfredsstillende måte. Det minnet meg om å se en god skrekkfilm, hvor spenningen kommer fra å oppleve karakterenes prøvelser og den generelle stemningen i fortellingen.

Språket Harstad bruker er fengslende og tegner levende bilder av historiens hendelser. Dette gjør de spennende scenene enda mer spennende og bidrar til å fordype deg dypere inn i fortellingen.

Imidlertid forstår jeg at noen lesere kan ha blandede følelser for boken, spesielt hvis de prioriterer realisme og plausibilitet i lesestoffet. De uforklarlige hendelsene kan være for langtrekkende for noen, og den enkle løsningen som presenteres er kanskje ikke tiltalende. I tillegg kan mangelen på refleksjon og omtanke fra foreldre og myndigheter angående farene ved å sende barn til månen bli sett på som problematisk.

Alt i alt anbefaler jeg «Darlah, 172 timer på månen» på det sterkeste til lesere som liker spennende, fengslende fortellinger med et skrekkelement. De velutviklede karakterene, det fengslende språket og den uhyggelige atmosfæren sørger for en herlig lesning. Det er et godt valg for de som leter etter en berg-og-dal-banetur med spennende karakterer og en hjemsøkende atmosfære.

0 Kommentarer

På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Vi setter pris på ditt bidrag og ber deg respektere våre retningslinjer. Husk at felt merket med * er obligatoriske.