I Jan Boris Stenes gripende roman «Med døden som følge» satt i St. Olavs Hospital i Trondheim, vekker en serie mystiske dødsfall blant eldre kreftpasienter som deltar i en klinisk legemiddelutprøving mistanke hos unge lege Alexandra Aas. Ettersom kroppstallet stiger, øker også spenningen på sykehuset, hvor kompliserte medisinske prosedyrer og rutiner kolliderer med den usikre fremdriften i etterforskningen. Når obduksjonsforespørselen for de avdøde pasientene trekkes tilbake på uforklarlig vis, blir Aas enda mer bestemt på å avdekke sannheten. Mens sykehuspersonalet og politiet kolliderer, utforsker Stene mesterlig den delikate balansen mellom kynisme og empati som trengs for å jobbe med onkologi, og de potensielle farene ved ukontrollerte ambisjoner. Med sin engasjerende skildring av sykehuslivet og gripende refleksjon over viktigheten av å opprettholde medfølelse midt i overveldende kynisme, tilbyr «Med døden som følge» en medrivende opplevelse for de som er fascinert av medisinsk drama og etiske dilemmaer.
Med døden som følge, som foregår i St. Olavs Hospital i Trondheim, følger en serie uforklarlige dødsfall blant eldre kreftpasienter som deltar i en klinisk legemiddelutprøving. Historien fokuserer først og fremst på den unge legen, Alexandra Aas, som blir stadig mer mistenksom overfor stygt spill ettersom antallet omkomne øker.
Sykehusmiljøet fungerer som bakteppet for romanen, med Stene som effektivt skildrer kaoset og kompleksiteten i spesialisert omsorg og vaktrutiner. Midt i denne tumultariske omgivelsen pågår en ny kreftmedisinutprøving, som bruker en dobbeltblind studie der pasienter mottar enten placebo, standardmedisin eller det eksperimentelle stoffet. Da de eldre pasientene dør uventet under rettssaken, merker Dr. Aas det uvanlige mønsteret og søker obduksjon. Noen trekker imidlertid obduksjonsforespørselen på mystisk vis tilbake.
Etter hvert som kroppsantallet vokser, blir politiet kalt inn for å etterforske, og møter motstand fra sykehuspersonalet. En manipulerende person i politiavdelingen prøver å styre etterforskningen vekk fra sannheten, og understreker den delikate balansen mellom kynisme og empati som kreves for å jobbe på en kreftavdeling. Stene trekker frem konsekvensene av å bli herdet og de potensielle farene som følger med for mye av begge kvalitetene.
Jan Boris Stene, kjent for sin historiske krimserie med etterforsker Falkener og lege Wilberg, viser frem sin medisinske ekspertise som overlege ved kreftavdelingen. Forfatteren inkorporerer sømløst utfordringene fra koronasituasjonen i historien og advarer mot potensialet for bedrag blant kolleger når det gjelder å få feil tilgang til medisiner. Boken tar også for seg de iboende etiske dilemmaene som oppstår fra samspillet mellom farmasøytiske industriinteresser og sykehusforskning.
Med døden som følge kan betraktes som en spenningsroman og kriminalroman, men den møter visse vanskeligheter på grunn av sine lange avsnitt uten tilknytning til krimsaken. I stedet fokuserer fortellingen på sykehuslivet og legers kamp for å opprettholde medfølelse til tross for den overveldende kynismen som omgir dem. Selv om krimromanaspektet mangler dybden som finnes i tradisjonelle whodunits, blir karakterene veldefinerte gjennom hele boken, om enn med noen mer karikerte enn andre.
Avslutningsvis tilbyr Med døden som følge en engasjerende opplevelse for lesere som er fascinert av sykehusliv og medisinsk drama. Selv om krimromanaspektet kanskje ikke oppfyller forventningene, garanterer forfatterens åpenbare lidenskap for emnet og innsiktsfulle refleksjoner om balansen mellom empati og kynisme en overbevisende og tankevekkende lesning. Ikke desto mindre kan lesere som søker en fartsfylt kriminalitetsetterforskning finne seg skuffet, ettersom romanen dedikerer utvidede passasjer til sykehusets komplekse indre arbeid.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese Med døden som følge av Jan Boris Stene for de som liker medisinsk drama og krim. Bokens unike ramme på et sykehus, med vekt på kompleksiteten i sykehusdriften og den utfordrende balansegangen mellom empati og kynisme for leger som jobber på en kreftavdeling, gjør den til en overbevisende og tankevekkende lesning. Selv om krimromanaspektet kanskje ikke er så utviklet som noen lesere ville foretrukket, gjør det engasjerende plottet, de spennende karakterene og forfatterens tydelige lidenskap for emnet dette til en verdifull lesning for alle som er interessert i skjæringspunktet mellom medisinsk drama og krim.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese Med døden som følge av Jan Boris Stene for de som liker medisinsk drama og krim. Bokens unike ramme på et sykehus, med vekt på kompleksiteten i sykehusdriften og den utfordrende balansegangen mellom empati og kynisme for leger som jobber på en kreftavdeling, gjør den til en overbevisende og tankevekkende lesning. Selv om krimromanaspektet kanskje ikke er så utviklet som noen lesere ville foretrukket, gjør det engasjerende plottet, de spennende karakterene og forfatterens tydelige lidenskap for emnet dette til en verdifull lesning for alle som er interessert i skjæringspunktet mellom medisinsk drama og krim.
Kritikk
Jeg har akkurat lest ferdig «Med døden som følge» av Jan Boris Stene, og jeg må si det var spennende lesning, om enn ikke helt på høyde med Stenes tidligere verk. Boken stikker av fra Stenes historiske krimserie, og fokuserer i stedet på en nåværende sykehuskrim som foregår ved St. Olavs hospitals Kreftklinikk.
Forfatteren gjør en fantastisk jobb med å introdusere leserne til den kaotiske og komplekse verdenen på sykehuset, spesielt kreftavdelingen. Det føles som om du er der, og opplever forviklingene med spesialisert omsorg og vaktrutiner. Spenningen bygger seg opp ettersom eldre kreftpasienter dør uventet under en ny legemiddelutprøving, og den unge legen Alexandra Aas begynner å mistenke stygt spill, selv midt i motstand fra kolleger.
Det jeg likte best med boka var Stenes utforskning av balansen mellom kynisme og empati som er nødvendig når man jobber på en kreftavdeling. Det er tankevekkende å se hvordan det å bli herdet kan påvirke medisinske fagpersoner og konsekvensene som kommer av å ha for mye av begge kvalitetene. Stene kommer til og med inn på utfordringene ved koronasituasjonen og potensialet for svik blant kolleger i jakten på feil medisintilgang.
Imidlertid føles krimaspektet ved romanen noe underutviklet sammenlignet med sykehuslivsfortellingene. Det er lange avsnitt som virker uten tilknytning til selve krimsaken, noe som kan skuffe lesere som leter etter en tradisjonell kriminalroman med en tettvevd etterforskning. Ikke desto mindre forblir boken engasjerende takket være dens unike setting og forfatterens åpenbare lidenskap for emnet.
Avslutningsvis gir «Med døden som følge» et fengslende blikk inn i sykehusverdenen og den kampen medisinske fagfolk møter for å balansere følelsene sine. Selv om det ikke er en typisk kriminalroman, gir boken likevel en medrivende og tankevekkende lesning for de som er interessert i medisinsk drama og krim.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.