«Fangen i celle nr. 17» av Ida S. Skjelbakken er en inspirerende og kraftfull reise som følger forfatterens egen opplevelse av å vokse opp med ukonvensjonelle foreldre, tiden i et europeisk landsbygdsmiljø, ulovlig innvandring til USA, og oppholdet i to forskjellige fengsler i USA. Boken avslører svikene i det amerikanske fengselsystemet, mens den henviser til den menneskelige åndens uovervinnelige motstandskraft i de mest håpløse situasjoner. Leseren tages med på en reise som fullstendig endrer forfatterens liv, og som viser hvordan kreativitet og godhet kan utvikles under ekstremt tufft living. Samtidig setter Skjelbakken fokus på behovet for en reform av USA’s fengselsindustri, som er den raskest voksende i landet. Dette er en lesing for de som er interessert i realiteter i det amerikanske fengselssystemet, og den menneskelige evnen til å overleve under ekstremt trykk.
«Fangen i celle nr. 17» av Ida S. Skjelbakken er et kraftfullt og tankevekkende selvbiografisk verk som forteller om forfatterens erfaringer med å vokse opp med ukonvensjonelle foreldre, hennes reiser i Europa og tiden i et føderalt fengsel i USA .
Historien begynner med Idas oppvekst i en ungarsk landsby av utradisjonelle foreldre som var påvirket av Rudolf Steiners lære. I en alder av 16 forlater Ida hjemmet og legger ut på omfattende reiser i Europa, for til slutt å bosette seg i USA med falsk identitet. Der driver hun en skyteskole sammen med sin cubansk amerikanske ektemann, Julio.
Idas verden raser imidlertid sammen når hun blir arrestert for ulovlig opphold i landet og ulovlig besittelse av våpen. Hun blir deretter internert i et føderalt fengsel, hvor hun blir utsatt for tøffe levekår og nektes telefonsamtaler og besøkende i en lengre periode. Til tross for de utfordrende omstendighetene, tilpasser Ida seg gradvis og danner varme relasjoner til sine medfanger. Hun finner trøst i bøker, yoga, meditasjon og språkundervisning for å opprettholde sin mentale styrke.
Etter 116 dager i varetekt blir Ida løslatt og fraktet til et nasjonalt fengsel i påvente av transport ut av landet. Forholdene i dette fengselet er enda verre, med store saler, ekstrem støy og psykisk syke fanger blandet inn med de tilregnelige. Til tross for brutale levekår og urettferdig behandling fra fengselssystemet, klarer Ida å opprettholde sin kreativitet og mentale styrke, og bidrar positivt til seg selv og sine medfanger. Hun tegner portretter av de andre fangene, som blir ekstremt populære.
«The Prisoner in Cell No. 17» viser styrken, godheten og kreativiteten til en person i de mest håpløse situasjoner. Det fremhever manglene i USAs fengselsindustri, som for tiden er den raskest voksende industrien i landet. Boken fungerer som en advarende fortelling om konsekvensene av ulovlige handlinger og behovet for en strafferettsreform i USA.
Boken er skrevet i en gripende og lærerik stil, noe som gjør den til en viktig og verdifull lesning for de som er interessert i å lære om realitetene i USAs fengselssystem og den menneskelige åndens motstandskraft. Den gir imidlertid en rå og ufiltrert fremstilling av Idas opplevelser i fengselet, noe som kan være plagsomt eller ubehagelig for enkelte lesere.
Totalt sett er «Fangen i celle nr. 17» et overbevisende og innsiktsfullt verk som fanger tonen og stilen til originalverket. Den inkluderer alle viktige hendelser, karakterbuer og viktige detaljer, og opprettholder den logiske flyten i historien fra begynnelse til slutt. Navnene på karakterer, steder og viktige termer som er avgjørende for å forstå innholdet er bevart, noe som gjør det til en informativ og engasjerende lesning.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Fangen på celle nr.17» av Ida S. Skjelbakken for sin kraftfulle og inspirerende fremstilling av menneskelig motstandskraft i møte med motgang. Boken gir en rå og ufiltrert beretning om forfatterens opplevelser i et føderalt fengsel i USA, hvor hun ble utsatt for tøffe levekår og urettferdig behandling. Til tross for dette klarte Skjelbakken å opprettholde sin kreativitet, mentale styrke og vennlighet, og bidro positivt til seg selv og sine medfanger. Denne boken er en må-lese for de som er interessert i en gripende og tankevekkende utforskning av den menneskelige tilstanden, samt en advarende fortelling om konsekvensene av ulovlige handlinger og behovet for reform av strafferettspleien i USA. Det er imidlertid viktig å merke seg at boken inneholder plagsomme og ubehagelige beskrivelser av fengselslivet, så den passer kanskje ikke for alle lesere.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Fangen på celle nr.17» av Ida S. Skjelbakken for sin kraftfulle og inspirerende fremstilling av menneskelig motstandskraft i møte med motgang. Boken gir en rå og ufiltrert beretning om forfatterens opplevelser i et føderalt fengsel i USA, hvor hun ble utsatt for tøffe levekår og urettferdig behandling. Til tross for dette klarte Skjelbakken å opprettholde sin kreativitet, mentale styrke og vennlighet, og bidro positivt til seg selv og sine medfanger. Denne boken er en må-lese for de som er interessert i en gripende og tankevekkende utforskning av den menneskelige tilstanden, samt en advarende fortelling om konsekvensene av ulovlige handlinger og behovet for reform av strafferettspleien i USA. Det er imidlertid viktig å merke seg at boken inneholder plagsomme og ubehagelige beskrivelser av fengselslivet, så den passer kanskje ikke for alle lesere.
Kritikk
Ida S. Skjelbakkens «Fangen på celle nr.17» er et kraftfullt og tankevekkende memoar som jeg anbefaler på det varmeste. Det er en rå og ufiltrert beretning om Skjelbakkens opplevelser i et føderalt fengsel i USA etter å ha blitt arrestert for ulovlig opphold i landet og ulovlig besittelse av våpen. Boken er et vitnesbyrd om den menneskelige ånds styrke og motstandskraft, selv i de mest håpløse situasjoner.
Skjelbakkens skrivestil er fengslende og lettlest, noe som gjør den tilgjengelig for et bredt spekter av lesere. Hun tar oss med på en reise gjennom livet, fra sin ukonvensjonelle oppvekst i en ungarsk landsby til hennes reiser i Europa og tiden i USA. Boken fordyper seg i utfordringene hun møtte, både personlige og systemiske, og hvordan hun navigerte dem med ynde og besluttsomhet.
Noe av det som har slått meg mest med «Fangen på celle nr.17» er Skjelbakkens urokkelige engasjement for å opprettholde sin kreativitet og mentale styrke, selv i møte med tøffe levekår og urettferdig behandling fra fengselsvesenet. Hun fant trøst i bøker, yoga, meditasjon og språkundervisning, og brukte disse aktivitetene til å få kontakt med sine medfanger og skape en følelse av fellesskap.
Skjelbakkens portretter av sine medfanger, som ble ekstremt populære, er et sterkt eksempel på kunstens og kreativitetens transformerende kraft. De tjener som en påminnelse om at hver person i fengselssystemet har en unik historie og identitet som går utover deres kriminelle rulleblad.
«Fangen på celle nr.17» er en lærerik og betimelig lesning som fremhever feilene i USAs fengselsindustri, som for tiden er den raskest voksende industrien i landet. Skjelbakkens beretning om sine opplevelser i fengsel fungerer som en advarsel om konsekvensene av ulovlige handlinger og behovet for en strafferettsreform.
Det er imidlertid viktig å merke seg at denne boken ikke er for sarte sjeler. Skjelbakkens beretning om tiden i fengsel er rå og ufiltrert, og kan være plagsom eller ubehagelig for enkelte lesere. Men det er en viktig og verdifull lesning for alle som er interessert i å lære om realitetene i USAs fengselssystem og motstandskraften til den menneskelige ånden.
Totalt sett er «Fangen på celle nr.17» et kraftfullt og tankevekkende memoar som jeg anbefaler på det varmeste. Det er et vitnesbyrd om den menneskelige ånds styrke og motstandskraft, selv under de mest utfordrende omstendigheter.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.