I Harold Pinters norske mesterverk, «Bursdagsfesten», blir en tilsynelatende uskyldig trio kastet ut i en virvelvind av frykt og vold med ankomsten av to truende fremmede. Innhyllet i mystikk og ubesvarte spørsmål, utforsker denne «truende komedien» den gjennomgripende følelsen av fare som lurer rundt hvert hjørne. Fra Stanleys gåtefulle fortid til fru Boles irrasjonelle frykt for barnevogner, inviterer «Bursdagsfesten» leserne til å reflektere over voldens og absurditetens komplekse natur i hverdagen. Til tross for den innledende dårlige mottakelsen, har «Bursdagsfesten» blitt et banebrytende verk av vestlig teater fra 1900-tallet, og viser Pinters unike evne til å utforske mørke og urovekkende temaer med mesterlig presisjon.
Harold Pinter er kjent over hele verden for sitt skuespill «The Birthday Party» . Handlingen dreier seg om en trekant av tilsynelatende uskyldige karakterer: Stanley, en frustrert pianist, og paret Boles, som er vert for ham i huset deres. Ankomsten av to kjeltringer, Goldberg og McCann, endrer imidlertid hendelsesforløpet radikalt, og introduserer en atmosfære av fare og vold i stykket. Usikkerheten rundt motivasjonen til disse karakterene og mysteriene som omgir Stanley og de andre hovedpersonene gjør at «The Birthday Party» tilhører sjangeren absurd teater.
Dette verket har blitt klassifisert som en «trusselkomedie», der følelsen av overhengende fare hele tiden kan føles. Ettersom handlingen skrider frem, blir publikum involvert i en virvelvind av spørsmål uten klare svar. Hvorfor trakasserer Goldberg og McCann Stanley? Hva er historien bak den depressive tilstanden du er i? Hvorfor er fru Boles så redd for noen med barnevogn? Disse ubesvarte spørsmålene holder seeren konstant fascinert og inviterer dem til å reflektere over voldens og absurditetens natur i hverdagen.
Til tross for de negative anmeldelsene som ble mottatt ved premieren, har «The Birthday Party» blitt et grunnleggende stykke vestlig teater på 1900-tallet. Selv om jeg personlig foretrekker «Celebration», et av Pinters senere verk, anser jeg dette tidlige verket for å vise en bemerkelsesverdig utvikling i forfatterens stil. Med en grovere og mer voldelig atmosfære skiller «The Birthday Party» seg fra hans senere verk, men den er fortsatt et eksempel på Pinters genialitet og hans evne til mesterlig å utforske forstyrrende temaer.
Hvis det er noe som skiller seg ut og er verdt å lese i Harold Pinters «The Birthday Party», er det atmosfæren av konstant fare som omgir verket. Fra begynnelsen er det en påtakelig spenning som forsterkes med ankomsten av Goldberg og McCanns karakterer. Det er ikke kjent hva deres mål er eller hvorfor de trakasserer Stanley og de andre karakterene på denne måten. Denne følelsen av trussel og absurd vold skaper en vertigo som fanger leseren, opprettholder interessen og opprettholder intriger til slutten. Videre gir måten Pinter leker med identiteter og usikkerheter et snev av mystikk som gjør boken enda mer spennende. «The Birthday Party» er utvilsomt et verk som vil holde deg i spenning og etterlate deg med ubesvarte spørsmål, noe som gjør den til en anbefalt lesning for de som leter etter en historie som utfordrer grensene for konvensjonen.
Jeg vil imidlertid påpeke at Bursdagsfesten etterlater mange spørsmål ubesvart, noe som kan være frustrerende for noen lesere. Gåten rundt hovedpersonene og mangelen på en klar forklaring på motivasjonen til kjeltringene Goldberg og McCann kan få handlingen til å virke usammenhengende og forvirrende til tider. Dette kan gjøre det mindre tilfredsstillende å lese boken for de som foretrekker mer definerte historier med tydeligere utvikling.
Kritikk
Bursdagsfesten er et spennende og urovekkende stykke som holder deg i spenning gjennom hele forestillingen. Harold Pinter klarer å skape en atmosfære full av spenning og mystikk gjennom gåtefulle karakterer og et plott fullt av usikkerheter. Gjennom hele stykket finner vi oss selv i å lure på hva som egentlig foregår og hva karakterenes motivasjon er.
Ankomsten av Goldberg og McCann, to truende og voldelige karakterer, utløser en rekke hendelser som holder oss klistret til setene våre. Stanley, hovedpersonen, blir konstant manipulert og kontrollert av andres vold, uten at årsaken bak denne trakasseringen noen gang blir tydelig avslørt for oss. Dessuten øker tilstedeværelsen av forstyrrende detaljer, som fru Boles frykt for en vogn eller de stadige endringene i karakterenes navn, bare forvirringen og følelsen av fare.
Selv om verket reiser flere spørsmål enn det besvarer, øker dette bare appellen. Bursdagsfesten er et eksempel på det absurde teater, der mangelen på klare svar og den rådende forvirringen er en integrert del av teateropplevelsen. Til tross for at det var en fiasko ved premieren, har verket fått anerkjennelse og har blitt et av Pinters mest fremførte verk. Personlig foretrekker jeg Celebration, et annet verk av forfatteren, som jeg fant skarpere og morsommere, men The Birthday Party er utvilsomt et grunnleggende stykke europeisk samtidsteater som ikke kan overses.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.