Opprør

Tumult, skrevet av Hans Magnus Enzensberger og utgitt i 2014, er et tilrådelig verk som avviker fra den spente og høytidelige tonen i hans andre verk. Denne gangen velger Enzensberger å skrive om seg selv, slik at han kan velge hvilken tone han vil, og han utnytter denne friheten til å le av seg selv. Gjennom sin sans for humor, dynamiserer forfatteren visse tabuer, som tradisjonen til den europeiske venstresiden som vokste fram på 60- og 70-tallet, som var preget av å gå inn for klassekamp, ​​men uten å gi opp den borgerlige komforten i hjemmene deres. Enzensberger forteller sine opplevelser på 60-tallet, etter mai ’68 og Praha-våren, som en tysker fra BRD som på grunn av sin ideologiske posisjon får reise til land som Russland eller Cuba. På disse stedene blir forfatteren smigret for sin enkle sympati for saken, og møter merkelige samfunn skapt av de som overtok makten. Gjennom sine skeptiske observasjoner og glødende kommentarer viser Enzensberger en elegant og avmålt sarkasme, uten sarkasme eller dårlig humør, typisk for en som har sett mye gjennom livet. Selv om fortellingen ikke er en berg-og-dal-bane av følelser og risiko, avslører Enzensberger seg som en effektiv forteller som gir et bekymringsfullt eksempel på pragmatisme og sunn fornuft i en tid da Europa må slutte å se på navlen.

Enzensberger har skilt seg ut som forfatter i andre verk som In the Labyrinth of Intelligence, Hammerstein og Esterhazy, men i Tumult demonstrerer han sin evne til å le av seg selv og stille spørsmål ved visse overbevisninger og politiske posisjoner. Selv om det ikke er kjent med sikkerhet om forfatteren anser seg selv som en del av den borgerlige venstresiden som han kritiserer i sin bok, ser memoarene hans fra denne tiden i livet ut til å være en slags selvparodi. Tumult finner sted på 60-tallet, etter hendelsene 68. mai og Praha-våren, og forteller om eventyrene til en tysker fra BRD som på grunn av sin ideologiske posisjon har muligheten til å reise til steder som Russland og Cuba. I disse landene observerer Enzensberger med forundring de merkelige samfunnene som ble skapt av de som tok makten. Han er smigret for sin sympati overfor saken og blir tilbudt oppmerksomhet som lokalbefolkningen ikke en gang vet eksisterer. Gjennom hele fortellingen kan du sette pris på forfatterens elegante og avmålte sarkasme, uten sarkasme eller dårlig temperament, som viser en resignert sinnsro opparbeidet gjennom årene og erfaringen. Enzensberger viser seg å være en effektiv historieforteller, og hans arbeid er et bekymringsfullt eksempel på pragmatisme og sunn fornuft i en tid da Europa må endre perspektiv og slutte å se på seg selv.

Enzensberger forteller om sine opplevelser på 60-tallet, etter hendelsene 68. mai og Praha-våren, som tysker fra BRD med mulighet til å reise til Russland og Cuba på grunn av sin ideologiske posisjon. Gjennom sin humor og sine skeptiske observasjoner dynamiserer forfatteren visse tabuer, som den europeiske venstresiden på 60- og 70-tallet, som tok til orde for klassekamp, ​​men slo seg ned i sine borgerlige hjem. Enzensberger viser en elegant og avmålt sarkasme, uten sarkasme eller dårlig humør, og byr på et bekymringsfullt eksempel på pragmatisme og sunn fornuft i en tid da Europa må slutte å se på seg selv og møte utfordringene i dagens verden.

Et positivt poeng som gjør boken «Tumult» av Hans Magnus Enzensberger leseverdig, er dens evne til å ta opp kontroversielle og tabubelagte temaer med en leken og sardonisk tone. I dette memoaret reflekterer Enzensberger over sine erfaringer som tilhenger av den europeiske venstresiden på 1960- og 1970-tallet og sine reiser til land som Russland og Cuba. Gjennom sine ironiske kommentarer stiller forfatteren spørsmålstegn ved komforten og motsetningene til en elegant borgerlig venstreside som tar til orde for klassekamp, ​​men aldri gir avkall på sin egen komfort. Enzensberger tilbyr en pragmatisk og sunn fornuft tilnærming som inviterer oss til å reflektere over Europas rolle i dag og slutte å se på navlen. Hans dyktighet som forteller fordyper oss i et kritisk og skarpt blikk på samtidens samfunn.

Et negativt poeng hvorfor denne boken kanskje ikke er verdt å lese, er at den kan være støtende for visse deler av den europeiske venstresiden. Enzensberger kritiserer åpent den borgerlige intelligentsiaen som tar til orde for klassekamp, ​​men vender så tilbake til hjemmene sine. Denne kritikken kan være ubehagelig for de som identifiserer seg med denne ideologien og kan føre til avvisning av forfatteren og hans memoarer.