Dykk ned i Grete Moljords fengslende memoar, «Paris Tanger», og bli med forfatteren på hennes ekstraordinære reise gjennom beatnik- og bohemmiljøene i 1960-tallets Paris og Tangier. Opplev den bekymringsløse livsstilen til de parisiske beatnikene, rasismens harde realiteter og spenningen ved Moljords møte med den amerikanske beatpoeten Ted Joans. Denne fortryllende historien gir et unikt perspektiv på beatgenerasjonens verdier og gir en inspirerende beretning om en bemerkelsesverdig reise. Ideell for de som er interessert i beatnikkulturen og livsstilen, «Paris Tanger» lover å bli en fascinerende og minneverdig lesning.
Grete Moljords «Paris Tanger» er et memoar som forteller om forfatterens eventyrlige ungdom, som startet i 1961 da hun haiket til Paris. I utgangspunktet hadde Moljord tenkt å jobbe som au pair og studere fransk, men fant seg i stedet fordypet i byens beatnik- og bohemmiljø. For å tjene til livets opphold begynte hun å tegne bilder med fargestifter på fortauet, et vitnesbyrd om oppfinnsomheten til samfunnet der hun befant seg.
Til tross for den pågående konflikten i Algerie, tok beatnikerne i Paris lite hensyn, de valgte i stedet å leve livet sitt langs Seinen, og følte en følelse av rikdom som overgikk turistene. Men da vinteren nærmet seg og turistene forsvant, bestemte Moljord og en venn seg for å haike til Tanger i Marokko. På den tiden var Tangier et kjent samlingssted for amerikanske beatforfattere, artister og «beatniks».
Det var i Tanger Moljord møtte Ted Joans, en amerikansk beatpoet. De to ble gift på Gibraltar, og Moljords memoarer gir en beretning om utfordringene, festene og opplevelsene de delte under tiden sammen. Dette inkluderer også rasismen som Moljord møtte, både som nordmann i Frankrike og som hvit kvinne med svart ektemann.
«Paris Tanger» er en fengslende og tankevekkende lesning, som tilbyr et unikt perspektiv på beatgenerasjonens livsstil og verdier. Moljords personlige beretning om hennes opplevelser er både spennende og inspirerende, og gir et innblikk i en verden som kanskje er ukjent for mange. Memoarene er først og fremst sentrert rundt Moljords opplevelser innenfor beatnik- og bohemmiljøene, og appellerer som sådan kanskje ikke til de som ikke er interessert i denne spesielle livsstilen og kulturen.
Bokens narrative struktur er en personlig beretning, snarere enn en tradisjonell roman, og er skrevet i en tone og stil som gjenspeiler Moljords erfaringer. Hennes erindringer om å haike gjennom Europa og bo i beatnik- og bohemmiljøene er både levende og engasjerende, noe som gjør «Paris Tanger» til en anbefalt lesning for alle som er interessert i beatgenerasjonens kultur og opplevelser.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Paris Tanger» av Grete Moljord for dens fengslende historiefortelling og den unike innsikten den gir i beatnik/bohem livsstil og kultur. Moljords førstehåndsberetning om hennes eventyr som ung jente som haiket gjennom Europa og fordypet seg i de bohemske samfunnene i Paris og Tanger er både spennende og inspirerende. Boken tilbyr et personlig og autentisk perspektiv på verdiene, personlighetene og opplevelsene til beatgenerasjonen, noe som gjør den til en verdifull lesning for alle som er interessert i denne fascinerende subkulturen.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Paris Tanger» av Grete Moljord for dens fengslende historiefortelling og den unike innsikten den gir i beatnik/bohem livsstil og kultur. Moljords førstehåndsberetning om hennes eventyr som ung jente som haiket gjennom Europa og fordypet seg i de bohemske samfunnene i Paris og Tanger er både spennende og inspirerende. Boken tilbyr et personlig og autentisk perspektiv på verdiene, personlighetene og opplevelsene til beatgenerasjonen, noe som gjør den til en verdifull lesning for alle som er interessert i denne fascinerende subkulturen.
Kritikk
Jeg elsket absolutt «Paris Tangier» av Grete Moljord. Det er en rå og autentisk beretning om hennes eventyr som en ung kvinne som navigerer i beatnik/bohemscenen i Paris og Tanger. Boken er et fascinerende blikk inn i beatgenerasjonens verdier, holdninger og livsstil, og Gretes personlige erfaringer gir et unikt og opplysende perspektiv.
Jeg ble betatt av Gretes tapperhet og uavhengighet da hun haiket gjennom Europa og levde i ukjente miljøer. Historiene hennes er både spennende og inspirerende, og de utfordret mine forutinntatte forestillinger om hva det vil si å være en del av beatgenerasjonen.
Det jeg setter mest pris på med «Paris Tangier» er ærligheten og sårbarheten som Grete forteller om sine opplevelser. Hun viker ikke unna å diskutere utfordringene hun møtte, inkludert rasisme og de harde realitetene ved å leve i fattigdom. Disse øyeblikkene gir boken dybde og kompleksitet, og de gjør Gretes historie desto mer overbevisende.
Totalt sett anbefaler jeg «Paris Tangier» til alle som er interessert i beatnik/bohem-livsstilen og kulturen. Det er fengslende og tankevekkende lesning som gir verdifullt innblikk i en fascinerende og ofte misforstått subkultur. Men hvis du leter etter en tradisjonell narrativ struktur eller en polert roman, er dette kanskje ikke boken for deg. «Paris Tanger» er en personlig beretning, og den lyder som en – komplett med alt rotete, kompleksiteten og skjønnheten som følger med virkelige opplevelser.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.