«Jeg burde kanskje sagt nei» av Else Kåss Furuseth er en kraftfull og engasjerende memoarbok som tar leserne med på en reise gjennom forfatterens liv som folk-behager og hennes søken etter å sette grenser. Denne rå og sårbare beretningen utforsker Furuseths oppvekst og tapet av moren i ung alder, og hvordan disse erfaringene formet hennes personlighet og bidro til at hun vanskelig kunne si nei. Med ærlighet og humor deler Furuseth sine erfaringer med terapi, panikkanfall og grepene hun tok for å forstå og løse problemene sine. Fra å delta på en stille retreat i Danmark til å reise til New York og Amsterdam, Furuseths historie er overbevisende og morsom lesning, og gir verdifull innsikt i grensesetting og personlig vekst. Anbefales for de som er interessert i å reflektere over sin egen personlige vekst og få en dypere forståelse av livet til en kjent norsk komiker. Men de som ikke er interessert i memoarer eller livet til en komiker vil kanskje ikke finne det tiltalende, og noen kan finne temaene ensomhet og tap utløsende.
«Jeg burde kanskje sagt nei» av Else Kåss Furuseth er et gripende og underholdende memoar som går inn i forfatterens liv som ja-menneske og hennes strev med å sette grenser. Boken er en rå og sårbar beretning om Furuseths reise for å forstå årsakene bak hennes manglende evne til å si nei.
Furuseth begynner med å reflektere over barndommen og tapet av moren i tidlig alder. Hun utforsker hvordan disse erfaringene formet hennes personlighet og bidro til hennes vanskeligheter med å sette grenser. Forfatteren deler sine erfaringer med ensomhet, hennes lengsel etter en elsker og innvirkningen av valgene hennes på hennes selvfølelse.
Gjennom hele boken deler Furuseth sine erfaringer med terapi og sine panikkanfall. Hun diskuterer sine forsøk på å forstå de mest inngrodde aspektene ved hennes personlighet og trinnene hun tok for å løse problemene sine. Forfatteren tar leserne med gjennom ulike livsbegivenheter, som å gå på stillhetsretreat i Danmark, delta på en Susanne Sundfør-konsert og reise til New York og Amsterdam.
Furuseths ærlige selvransakelse gjør boka til en overbevisende og fornøyelig lesning. Hennes vilje til å dele sine kamper og sårbarheter gir verdifull innsikt i grensesetting og personlig vekst. Forfatterens humoristiske tone og underholdende anekdoter gjør boken tilgjengelig og gjenkjennelig, til tross for de tunge temaene den dekker.
Boken er en stor ressurs for de som ønsker å reflektere over sin egen personlige vekst og lære om livet til en kjent norsk komiker. Imidlertid appellerer det kanskje ikke til de som ikke er interessert i memoarer eller livet til en komiker. I tillegg kan lesere som er følsomme for emner som ensomhet og tap finne noen deler av boken utløsende.
Samlet sett er «Jeg burde kanskje sagt nei» en rå og sårbar beretning om Furuseths reise for å forstå seg selv og sette grenser. Forfatterens ærlighet og vilje til å granske livet hennes gjør boken til en overbevisende og fornøyelig lesning. Boken gir verdifull innsikt i grensesetting og personlig vekst, noe som gjør den til en flott ressurs for de som ønsker å reflektere over sine egne liv.
Er du glad i memoarer og er interessert i å få verdifull innsikt i grensesetting og personlig vekst, så er «Jeg burde kanskje sagt nei» av Else Kåss Furuseth et must-lese. Denne gripende og underholdende boken gir et intimt blikk inn i livet til en kjent norsk komiker som ikke er redd for å dele sine sårbarheter og kamper. Gjennom sin ærlige selvransakelse gir Furuseth leserne en relaterbar og reflektert fortelling som utforsker virkningen av å si ja på ens liv. Enten du ønsker å lære mer om livet til en offentlig person eller bare ønsker å få en bedre forståelse av din egen personlige vekst, er denne boken en verdifull ressurs du ikke vil gå glipp av.
Er du glad i memoarer og er interessert i å få verdifull innsikt i grensesetting og personlig vekst, så er «Jeg burde kanskje sagt nei» av Else Kåss Furuseth et must-lese. Denne gripende og underholdende boken gir et intimt blikk inn i livet til en kjent norsk komiker som ikke er redd for å dele sine sårbarheter og kamper. Gjennom sin ærlige selvransakelse gir Furuseth leserne en relaterbar og reflektert fortelling som utforsker virkningen av å si ja på ens liv. Enten du ønsker å lære mer om livet til en offentlig person eller bare ønsker å få en bedre forståelse av din egen personlige vekst, er denne boken en verdifull ressurs du ikke vil gå glipp av.
Kritikk
Jeg elsket absolutt «Jeg burde kanskje sagt nei» av Else Kåss Furuseth. Det er et rått og sårbart blikk inn i livet til en offentlig person som ikke er redd for å dele sine kamper og usikkerhet. Furuseths ærlighet er det som gjør at denne memoarboken skiller seg ut – hun holder ingenting tilbake mens hun undersøker livet sitt, valgene og manglende evne til å sette grenser.
Det jeg fant spesielt overbevisende var Furuseths dypdykk i barndommen og innvirkningen av morens død på hennes manglende evne til å si nei. Det var hjerteskjærende å lese om hennes ensomhet og lengsel etter en elsker, men også utrolig relatert. Furuseths erfaringer med terapi og panikkanfall diskuteres også på en måte som er både underholdende og innsiktsfull.
En av mine favorittdeler av boken var Furuseths refleksjoner over hennes opplevelser på reise til steder som New York og Amsterdam. Hennes beretning om å delta på en Susanne Sundfør-konsert var spesielt minneverdig og vakkert skrevet.
Totalt sett vil jeg anbefale denne boken til alle som liker memoarer eller er interessert i å lære mer om livet til en kjent norsk komiker. Det er en verdifull ressurs for de som ønsker å reflektere over sin egen personlige vekst og virkningen av grensesetting i livene deres. Jeg vil imidlertid advare om at enkelte deler av boken kan være utløsende for de som er følsomme for emner som ensomhet og tap.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.