«Ti minutter av stillhet» av Claudio Fava er en kraftfull og rørende beretning om den sanne historien om Raul Barandiarán og rugbylaget Club la Plata fra Mar del Plata, Buenos Aires. Lagets modige og tause opprør mot det argentinske diktaturet under verdensmesterskapet i 1978 fungerer som ryggraden i fortellingen. Mens teamet står opp mot det undertrykkende regimet og inspirerer andre, viser historien den ukuelige menneskelige ånden i møte med ekstrem motgang. Med levende beskrivelser av grusomhetene som ble begått under den «skitne krigen» i Argentina, fordyper Fava diktaturets ufattelige brutalitet og dets innvirkning på livene til unge individer. Boken inneholder et etterord med et intervju med Raul Barandiarán, det eneste gjenlevende medlemmet av rugbylaget på publiseringstidspunktet. Et bevis på besluttsomheten til de unge individene som konfronterte diktaturet, «Ti minutter av stillhet» er en emosjonell og kraftfull lesning som kaster lys over dette lite kjente aspektet av den argentinske «skitne krigen.» Den inneholder imidlertid grafiske beskrivelser av vold og er kanskje ikke egnet for sensitive lesere.
«Ti minutter av stillhet» er en gripende og kraftig roman av Claudio Fava, som forteller den virkelige historien til Raul Barandiarán og rugbylaget Club la Plata fra Mar del Plata, Buenos Aires. Lagets modige og tause opprør mot det argentinske diktaturet under verdensmesterskapet i 1978 fungerer som ryggraden i fortellingen.
Historien begynner med å introdusere kameratskapet blant Club la Platas teammedlemmer, og setter scenen for deres bemerkelsesverdige motstandshandling. Inspirert av Santiago, inderen Santiago, som trampet skoene sine mot det tørre gresset på banen, samtykker laget til å holde ti minutters stillhet før kampene som en stille protest. Denne handlingen ble i utgangspunktet møtt med forvirring, men den fikk raskt fart og inspirerte andre, inkludert tilskuerne på tribunen.
Gjennom hele romanen illustrerer Fava levende de opprivende likvideringene av flere teammedlemmer i stor detalj. Disse passasjene er målrettet plagsomme, og gjenspeiler den dystre virkeligheten til de historiske hendelsene. Innblandet blant disse beskrivelsene er roligere øyeblikk når Raul tilbringer tid med kjæresten sin, og gir flyktige øyeblikk av intimitet og ro i historiens mørke.
Sentralt i romanen er utforskningen av den «skitne krigen» i Argentina i løpet av 1978. Fava fordyper seg i diktaturets ufattelige grusomhet og dets innvirkning på livene til unge individer som våget å stå opp mot det. Et av de mektigste øyeblikkene i boken inntreffer når Santiago setter i gang den stille protesten, trassig motstand mot det undertrykkende regimet og inspirerer lagkameratene. Dette opprørsøyeblikket setter en tone for den påfølgende historien, og demonstrerer styrken til den menneskelige ånden selv i møte med ekstrem motgang.
I etterordet til romanen finner leserne et intervju med Raul Barandiarán, det eneste gjenlevende medlemmet av rugbylaget på publiseringstidspunktet. Fava anerkjenner også Mødrene på maiplassen, en innflytelsesrik borgerrettighetsorganisasjon startet av mødre og bestemødre til de 30.000 desparecidos, de som forsvant under diktaturet.
«Ti minutter av stillhet» tjener som et vitnesbyrd om motet og besluttsomheten til unge individer som konfronterte diktaturet, til tross for alvorligheten av følgene. Romanen er en emosjonell og kraftfull lesning som kaster lys over dette lite kjente aspektet av den argentinske «skitne krigen», samtidig som den fanger tapperheten og den tragiske skjebnen til de involverte unge rugbylagsmedlemmene. Den er ikke lett eller oppløftende lesning og anbefales ikke for de som er følsomme for grafiske beskrivelser av vold, men den gir uvurderlig innsikt i de historiske hendelsene og anerkjenner de ofrene som ble gjort av de som sto opp mot diktaturet.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Ti minutter av stillhet» for dens gripende beretning om et lite kjent aspekt av den argentinske «skitne krigen». Forfatteren Claudio Fava kaster mesterlig lys over tapperheten til unge individer som ofret livet for landets sak i et stille opprør mot diktaturet. Denne kraftige og emosjonelle romanen tjener som et vitnesbyrd om menneskelig motstandskraft og mot, og gjør den til en må-lese for de som er interessert i historiske fortellinger som avslører de harde realitetene til undertrykkende regimer. Forbered deg på å bli grepet av ofrene til Raul Barandiarán og hans rugbylag, Club la Plata fra Mar del Plata, Buenos Aires, mens de står opp mot urettferdighet på en unik og minneverdig måte.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Ti minutter av stillhet» for dens gripende beretning om et lite kjent aspekt av den argentinske «skitne krigen». Forfatteren Claudio Fava kaster mesterlig lys over tapperheten til unge individer som ofret livet for landets sak i et stille opprør mot diktaturet. Denne kraftige og emosjonelle romanen tjener som et vitnesbyrd om menneskelig motstandskraft og mot, og gjør den til en må-lese for de som er interessert i historiske fortellinger som avslører de harde realitetene til undertrykkende regimer. Forbered deg på å bli grepet av ofrene til Raul Barandiarán og hans rugbylag, Club la Plata fra Mar del Plata, Buenos Aires, mens de står opp mot urettferdighet på en unik og minneverdig måte.
Kritikk
Jeg er helt enig i den angitte konteksten; «Ti minutter av stillhet» er virkelig en gripende og intens roman som kaster lys over et viktig, men ofte oversett aspekt av Argentinas mørke fortid. Favas skrivestil er levende og stemningsfull, og formidler effektivt atmosfæren av frykt og usikkerhet som gjennomsyret landet under diktaturet.
Motet og besluttsomheten til Raul og lagkameratene hans er virkelig inspirerende, og deres stille opprør er et kraftig symbol på motstand mot undertrykkelse. Romanens fokus på deres kameraderi og delte opplevelser jordet historien i menneskeheten, noe som gjør de opprivende likvideringene desto mer virkningsfulle.
Noe av det som skilte seg mest ut for meg var Favas oppmerksomhet på detaljer når han beskrev disse voldelige handlingene. Selv om de absolutt er vanskelige å lese, tjener de som en sterk påminnelse om grusomhetene som skjedde under diktaturet. Kontrasten mellom de brutale likvideringene og de roligere øyeblikkene i Rauls liv, som tiden med kjæresten, fremhever den sterke virkeligheten av å leve under et undertrykkende regime.
Inkluderingen av et intervju med Raul Barandiarán, det eneste gjenlevende medlemmet av teamet, legger et lag av autentisitet til historien. Det er en gripende påminnelse om ofrene som disse unge individene har gjort, og den varige virkningen av deres handlinger.
Totalt sett anbefaler jeg «Ten Minutes of Silence» på det sterkeste for sin kraftige og rørende beretning om et sentralt øyeblikk i Argentinas historie. Det er imidlertid viktig å merke seg at romanen inneholder grafiske beskrivelser av vold og kanskje ikke passer for alle lesere.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.