Fordyp deg i «Jeg sluttet å telle dager» av Caterina Cattaneo, en historisk roman som foregår på St. Jørgens hospital i Bergen på slutten av 1800-tallet. Historien følger Berly Marie Olsdatter, en ny ankomst til spedalskekolonien, mens hun konfronterer den overveldende virkeligheten av sykdommen hennes og de unike utfordringene i samfunnet. Etter hvert som fortellingen utfolder seg, knytter Berly et dypt bånd til Kari Spildøen, en spedalsk medarbeider, som blir en hjørnestein i historien, og gir trøst og støtte i møte med motgang. Cattaneos atmosfæriske og absorberende skrivestil trekker leserne inn i St. Jørgens hospitals verden, hvor karakterene er realistiske og relaterbare, noe som får kampene deres til å føles autentiske og overbevisende. Denne imponerende og fengslende romanen kaster lys over glemte historier om spedalske og deres kamper, og gjør den til en engasjerende og tankevekkende lesning for de som søker historisk fiksjon som dykker ned i livene til marginaliserte samfunn. Imidlertid kan de som foretrekker fartsfylte, actiondrevne romaner finne fokus på karakterutvikling og relasjoner mindre attraktivt.
«Jeg sluttet å telle dager» av Caterina Cattaneo er en historisk roman som frakter lesere til St. Jørgens hospital i Bergen på slutten av 1800-tallet. Historien dreier seg om Berly Marie Olsdatter, en ny ankomst til spedalskekolonien, mens hun kjemper med den ødeleggende virkeligheten av sykdommen hennes og de unike utfordringene i samfunnet.
Da hun ankom i april 1879, blir Berly konfrontert med den overveldende stanken og tyngden av hennes egen skyld. Hun bestemmer seg for å sone for sine tidligere overtredelser ved å være snill og imøtekommende mot de rundt henne. Etter hvert som fortellingen utfolder seg, danner Berly en dyp forbindelse med Kari Spildøen, en medspedalsk. Forholdet deres blir en hjørnestein i historien, og gir trøst og støtte i møte med motgang.
Romanen fordyper seg i hverdagen til de spedalske, deres forsøk på å tjene penger, det kontroversielle temaet eutanasi og de kompliserte spørsmålene rundt graviditeter på sykehuset. Sentralt i handlingen er Berlys dype sorg over å miste familien, hennes kamp med tidligere synder og hennes utviklende forhold til Eva.
En vesentlig detalj i romanen er sykehuskirken, hvor hver kirkebenk er tildelt et nummer. Dette nummereringssystemet fungerer som en konstant påminnelse om beboernes sykdommer og deres isolasjon fra omverdenen.
Cattaneos skrivestil er både stemningsfull og oppslukende, og trekker leserne inn i St. Jørgens hospitals verden. Karakterene hennes er troverdige og relaterbare, noe som får kampene deres til å føles autentiske og overbevisende. Forfatteren fletter dyktig historiske hendelser inn i fortellingen, og beriker historien ytterligere.
Oppsummert er «Jeg sluttet å telle dager» en imponerende undersøkt og fengslende roman som kaster lys over de glemte historiene om spedalske og deres kamp. Lesere som søker historisk fiksjon som fordyper seg i livene til marginaliserte samfunn, vil finne denne boken som en engasjerende og tankevekkende lesning. Imidlertid kan de som foretrekker fartsfylte, actiondrevne romaner finne fokus på karakterutvikling og relasjoner mindre attraktivt.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Jeg sluttet å telle dager» av Caterina Cattaneo for sin rike og oppslukende historiske dybde. Denne fengslende romanen vekker på mesterlig vis liv til de glemte historiene om spedalske og utfordringene de møtte på slutten av 1800-tallet ved St. Jørgens hospital i Bergen. Cattaneos eksepsjonelle skrivestil og grundige research sørger for en kraftfull historie fylt med relaterte karakterer og levende skildringer av kampene deres. Hvis du er en beundrer av historisk fiksjon, spesielt historier sentrert rundt marginaliserte samfunn, vil denne boken fascinere deg med sin blanding av spennende narrativ og omhyggelig undersøkte historiske hendelser. Ikke gå glipp av denne muligheten til å dykke ned i en overbevisende og følelsesmessig engasjerende historie.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Jeg sluttet å telle dager» av Caterina Cattaneo for sin rike og oppslukende historiske dybde. Denne fengslende romanen vekker på mesterlig vis liv til de glemte historiene om spedalske og utfordringene de møtte på slutten av 1800-tallet ved St. Jørgens hospital i Bergen. Cattaneos eksepsjonelle skrivestil og grundige research sørger for en kraftfull historie fylt med relaterte karakterer og levende skildringer av kampene deres. Hvis du er en beundrer av historisk fiksjon, spesielt historier sentrert rundt marginaliserte samfunn, vil denne boken fascinere deg med sin blanding av spennende narrativ og omhyggelig undersøkte historiske hendelser. Ikke gå glipp av denne muligheten til å dykke ned i en overbevisende og følelsesmessig engasjerende historie.
Kritikk
Jeg har nettopp lest ferdig «Jeg sluttet å fortelle dager» av Caterina Cattaneo, og jeg må si det er en virkelig fengslende og mektig roman. Forfatteren har gjort en fenomenal jobb med å frakte leseren til St. Jørgens hospital i Bergen på slutten av 1800-tallet, fordype oss i de spedalskes verden og deres daglige kamp. Det er en overbevisende og hjerteskjærende historie som utforsker menneskeheten til de som ofte ble misforstått og marginalisert av samfunnet.
Cattaneos karakterer er så godt laget og troverdige at jeg følte meg dypt knyttet til dem. Berly Marie Olsdatter, vår hovedperson, er en kompleks og relaterbar karakter som bærer vekten av sine tidligere synder og sliter med sorgen over å miste familien. Forholdet hennes til Kari Spildøen og Eva er vakkert skrevet, og båndene de knytter i møte med motgang er virkelig inspirerende.
Sykehusets kirkeboder, hver med et nummer, fungerer som en sterk påminnelse om isolasjonen og ensomheten som disse karakterene opplever. Likevel, til tross for de tøffe forholdene, finner de måter å tjene penger på, danne forbindelser og til og med stille spørsmål ved etikken rundt eutanasi og graviditeter på sykehuset.
Jeg ble spesielt rørt av måten Cattaneo flettet inn historiske hendelser i fortellingen, og gir en rik og engasjerende bakgrunn til historien. Romanen er ikke bare en fascinerende lesning, men også en verdifull lærerik erfaring, som kaster lys over de glemte historiene til spedalske og utfordringene de sto overfor.
Når det er sagt, er kanskje ikke denne boken for alle. Hvis du leter etter en fartsfylt, actiondrevet roman, kan det hende at fokuset på karakterutvikling og relasjoner er litt tregt. Men hvis du er en fan av historisk fiksjon, spesielt historier om marginaliserte miljøer, anbefaler jeg på det sterkeste å lese «Jeg sluttet å fortelle dager». Det er en vakkert skrevet og dypt rørende roman som vil følge deg lenge etter at du har snudd siste side.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.