«Eg snakkar om det heile tida» av Camara Lundestad Joof er en kraftfull og dypt personlig utforskning av forfatterens erfaringer med rasisme i Norge. Gjennom en serie overbevisende vignetter tar Joof leserne med på en reise gjennom livet hennes, og fremhever virkningen av rasisme på hennes tanker, handlinger og forhold. Som barn møtte Joof diskriminering på grunn av hudfargen og navnet hennes, noe som gjorde at hun følte seg som en outsider i sitt eget land. Denne følelsen av annerledeshet vedvarte inn i tenårene og voksenlivet, hvor hun møtte en rekke skammelige og skremmende situasjoner. Joofs rå, autentiske og gripende skrivestil kaster lys over den daglige rasismen hun opplever, en subtil og lumsk form for diskriminering som ofte er vanskelig å gjenkjenne og konfrontere. «F.eks snakkar om det heile tida» er viktig lesning for de som ønsker å lære mer om fargede menneskers erfaringer og rasismens innvirkning på livet deres. Joofs personlige erfaringer avslører virkeligheten av hverdagsrasisme, noe som gjør det umulig å ignorere eller benekte. Denne kraftige boken er en oppfordring til handling for de som er forpliktet til å skape et mer rettferdig og rettferdig samfunn.
Camara Lundestad Joofs «Eg snakkar om det heile tida» er en dyptgående og dypt personlig utforskning av forfatterens erfaringer med rasisme i Norge. Gjennom en serie kraftige og gripende vignetter tar Joof leserne med på en reise gjennom livet hennes, og fremhever virkningen av rasisme på hennes tanker, handlinger og forhold.
Fra en tidlig alder møtte Joof diskriminering på grunn av hennes hudfarge og navn. Som barn var hun ofte utsatt for rasistiske kommentarer og mobbing, noe som fikk henne til å føle seg som en outsider i sitt eget land. Denne følelsen av annerledeshet fortsatte inn i tenårene og voksenlivet, hvor hun møtte en rekke situasjoner som var både skammelige og skremmende.
En slik hendelse skjedde da Joof var 18 år gammel og jobbet med sin første telemarketing-jobb. Gruppelederen hennes ba henne presentere seg som Christina Lundestad, i stedet for å bruke fornavnet sitt, da det ville innpode henne tillit og gagn siden hun jobbet i oppdrag. Denne forespørselen understreket realiteten at Joofs navn og bakgrunn ble sett på som barrierer for tillit og aksept, og befestet ytterligere forestillingen om at hun var annerledes enn sine jevnaldrende.
Gjennom hele boken uttrykker Joof sin frustrasjon og frykt for å bli redusert til sin hudfarge. Hun sliter også med den følelsesmessige belastningen av å hele tiden måtte utdanne og trøste de som krysser linjen, og fremhever utmattelsen og traumene som rasisme påfører fargede mennesker.
Et av de kraftigste temaene i boken er hverdagsrasismen som folk benekter eksisterer, men som Joof opplever daglig. Hennes personlige erfaringer avslører realiteten til denne rasismen, som ofte er subtil og lumsk, noe som gjør det vanskelig for folk å erkjenne og ta opp.
Joof er en norsk-gambian dokumentarisk scenekunstner og dramatiker, og skrivestilen hennes er rå, autentisk og gripende. Hennes tapperhet i å dele historien sin er prisverdig, og boken fungerer som en kraftig påminnelse om viktigheten av empati, forståelse og handling for å bekjempe rasisme.
Selv om boken inneholder grafisk og opprivende innhold, er den en essensiell lesning for de som ønsker å lære mer om opplevelsene til fargede mennesker og hvilken innvirkning rasisme har på livene deres. Joofs personlige erfaringer avslører virkeligheten av hverdagsrasisme, noe som gjør det umulig å ignorere eller benekte. Boken er en oppfordring til handling for de som er opptatt av å skape et mer rettferdig og rettferdig samfunn.
Samlet sett er «Eg snakkar om det heile tida» en rørende og kraftfull utforskning av rasisme i Norge. Joofs personlige erfaringer gir et vindu inn i hverdagsrasismens virkelighet og understreker viktigheten av å forstå og ta opp dette problemet. Boken er en gripende og emosjonell beretning om forfatterens opplevelser, og gir en kraftig påminnelse om rasismens innvirkning på folks liv.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese Camara Lundestad Joofs «Jeg snakker om det hele tiden» for å få en dypere forståelse av rasismens daglige innvirkning på folks liv. Joofs rå og autentiske beretning om hennes opplevelser avslører den harde virkeligheten av hverdagsrasisme som ofte blir benektet eller ignorert. Historien hennes er en kraftig påminnelse om viktigheten av empati, forståelse og handling for å bekjempe rasisme. Denne boken er ikke for sarte sjeler, siden den inneholder grafisk og opprivende innhold, men den er en viktig lesning for alle som ønsker å lære mer om opplevelsene til fargede personer og skadevirkningene av rasisme.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese Camara Lundestad Joofs «Jeg snakker om det hele tiden» for å få en dypere forståelse av rasismens daglige innvirkning på folks liv. Joofs rå og autentiske beretning om hennes opplevelser avslører den harde virkeligheten av hverdagsrasisme som ofte blir benektet eller ignorert. Historien hennes er en kraftig påminnelse om viktigheten av empati, forståelse og handling for å bekjempe rasisme. Denne boken er ikke for sarte sjeler, siden den inneholder grafisk og opprivende innhold, men den er en viktig lesning for alle som ønsker å lære mer om opplevelsene til fargede personer og skadevirkningene av rasisme.
Kritikk
Jeg ble skikkelig rørt av Camara Lundestad Joofs «Eg snakkar om det heile tida». Det er en brutalt ærlig og hjerteskjærende skildring av forfatterens erfaringer med rasisme i Norge. Joofs rå og autentiske ord avslører rasismens ødeleggende innvirkning på livet hennes, og hennes tapperhet i å dele historien hennes er virkelig prisverdig.
Boken er en samling mektige og øyeåpnende historier fra Joofs liv, og det er vanskelig å ignorere den følelsesmessige belastningen som rasismen har tatt på henne. Fra å bli bedt om å endre navn på sin første telemarketing-jobb til å møte utallige situasjoner med diskriminering på grunn av hennes hudfarge og navn, Joofs erfaringer fremhever den hverdagslige rasismen som folk ofte benekter eksisterer.
Det jeg fant spesielt påfallende var Joofs frustrasjon over å hele tiden måtte spille rollen som pedagog og trøster når folk går over streken. Det er tydelig at den emosjonelle byrden av rasisme er tung, og Joofs frykt for å bli redusert til hennes hudfarge er en sterk påminnelse om utfordringene som fargede mennesker møter.
Samlet sett anbefaler jeg denne boken på det sterkeste til alle som ønsker å få en dypere forståelse av rasismens innvirkning på folks liv. Det er en kraftig påminnelse om viktigheten av empati, forståelse og handling for å bekjempe rasisme. Jeg vil imidlertid advare om at boken inneholder grafisk og opprivende innhold som kan være vanskelig for noen å lese. Men hvis du er åpen for å lære om og erkjenne realiteten til rasisme, så er dette viktig å lese.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.