I «Myrkjan» av Arnaldur Indridason kaster en mystisk dødsetterforskning kriminalinspektør Erlendur Sveinsson og teamet hans inn i hjertet av islandsk kultur. En eldre mann, Holberg, blir funnet død med en flaske brennevin og en kryptisk lapp ved siden av seg. Mens de følger sporet av ledetråder, sliter Erlendur med sitt anstrengte forhold til datteren Eva Lind, en prostituert og narkoman. I mellomtiden rapporterer et velstående par datteren sin savnet, og legger til en parallell delplott til hovedetterforskningen. Mens romanen tilbyr en underholdende og spennende utforskning av etterforskningen, trekker noen underutviklede subplotter og far-datter-dialoger ned historiens potensielle dybde. Totalt sett er «Myrkjan» en overbevisende islandsk krim som er verdt å lese for sin autentiske kulturelle innlevelse, klare skrivestil og spennende handling.
Romanen Myrkjan av den islandske forfatteren Arnaldur Indridason begynner med oppdagelsen av en eldre mann, Holberg, funnet død i leiligheten sin. Omstendighetene rundt hans død er mistenkelige, ettersom et glassaskebeger står ved siden av ham og en lapp med ordene «I am he» ligger igjen. Kriminalbetjent Erlendur Sveinsson og teamet hans går i gang med en etterforskning som fører dem til en barnegrav og en arvelig sykdom som rammer både Holberg og det avdøde barnet, Audur.
Undersøkelsen går dypt inn i islandsk kultur, der folk omtales med fornavn, og samfunnet er lite og tett sammensveiset. Erlendur, hovedetterforskeren, er en skilt mann som har et anstrengt forhold til barna sine, og jobben hans er livet hans. Til tross for dette deler han detaljene i saken med sin urolige datter, Eva Lind, som er prostituert og narkoman. Erlendurs interaksjoner med datteren gir en kontrast til den primære etterforskningen og gir innsikt i hans personlige liv.
Etter hvert som etterforskningen skrider frem, avdekker Erlendur og teamet hans et nett av hemmeligheter og løgner som får dem til å stille spørsmål ved omstendighetene rundt Holbergs død. I mellomtiden melder et velstående ektepar datteren savnet og ber Erlendurs hjelp. Denne sidehistorien fungerer som et underplott som går parallelt med hovedetterforskningen. Den er imidlertid ikke like godt utviklet som den primære tomten og kunne vært bedre utført.
Romanen gir en underholdende og spennende etterforskningsopplevelse for leseren. Handlingen fokuserer hovedsakelig på etterforskningen, noe som gjør det til en forfriskende endring i krimsjangeren. Indridasons skrivestil er nøktern, og plottet er godt konstruert, noe som gjør det til en overbevisende lesning.
Til tross for sine styrker har romanen noen svakheter. Far-datter-dialogen og sidehistorien om det velstående ekteparet kunne vært skrevet bedre. Disse aspektene ved romanen kunne ha blitt videreutviklet og gitt dybde til historien. Ikke desto mindre gjør hovedfokuset på etterforskningen at den er verdt å lese.
Oppsummert er Myrkjan en overbevisende islandsk kriminalroman som fokuserer på etterforskningen av en eldre manns mystiske død. Romanen fordyper seg i islandsk kultur og utforsker hovedetterforskerens personlige liv, og gir en godt avrundet leseopplevelse. Imidlertid kunne noen aspekter av romanen vært bedre utført, spesielt de underutviklede underplottene. Samlet sett anbefales romanen for sin nøkterne skrivestil, forfriskende plot og underholdningsverdi.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Myrkjan» av Arnaldur Indridason for sin nøkterne skrivestil og spennende etterforskningsplott. Boken byr på en forfriskende forandring fra andre krimromaner med hovedfokus på etterforskningen av den mystiske døden til en eldre mann, Holberg. Erlendur Sveinsson, etterforskeren, går i spissen for å avdekke sammenhengen mellom Holberg og en barnegrav, som involverer en arvelig sykdom. Dette aspektet av historien holder leserne engasjert og underholdt hele veien, og gir en tilfredsstillende og berikende leseopplevelse. Romanens rene og greie skrivestil lar historien skinne, noe som gjør den til et verdig tillegg til enhver krimsamling.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Myrkjan» av Arnaldur Indridason for sin nøkterne skrivestil og spennende etterforskningsplott. Boken byr på en forfriskende forandring fra andre krimromaner med hovedfokus på etterforskningen av den mystiske døden til en eldre mann, Holberg. Erlendur Sveinsson, etterforskeren, går i spissen for å avdekke sammenhengen mellom Holberg og en barnegrav, som involverer en arvelig sykdom. Dette aspektet av historien holder leserne engasjert og underholdt hele veien, og gir en tilfredsstillende og berikende leseopplevelse. Romanens rene og greie skrivestil lar historien skinne, noe som gjør den til et verdig tillegg til enhver krimsamling.
Kritikk
I «Myrkjan» av Arnaldur Indridason fant jeg den sentrale etterforskningen som en overbevisende og engasjerende opplevelse. Romanens nøkterne skrivestil trakk meg inn, og jeg var ivrig etter å avdekke sannheten bak Holbergs død sammen med Erlendur og teamet hans. Jeg satte pris på at historien holdt fokus på etterforskningen for det meste, slik at jeg kunne fordype meg fullstendig i mysteriet.
Utforskningen av islandsk kultur, der folk omtales med fornavn og samfunnet er tett sammensveiset, ga historien et interessant lag. Romanen ga meg et glimt inn i en annen setting enn det jeg er vant til i krim.
Jeg må imidlertid si at far-datter-dialogen og sidehistorien om det velstående ekteparet føltes underutviklet og tok fra den totale leseopplevelsen. Potensialet var der for disse aspektene til å legge dybde og kompleksitet til historien, men de levde ikke opp til forventningene mine.
Til tross for dette anbefaler jeg fortsatt «Myrkjan» for sin forfriskende handling og underholdningsverdi. Det var en glede å følge Erlendur og teamet hans i etterforskningen deres, og jeg er glad jeg valgte å lese dette eksemplet på islandsk krim.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.