Oppdag den rå og autentiske verdenen til to unge jenter, Isora og hennes navnløse venn, som vokste opp i en fattig, avsidesliggende landsby på Tenerife, Spania, i 2005. Mens de navigerer i sine isolerte liv, preget av omsorgssvikt fra sine travle foreldre og eldste, jentene engasjerer seg i voksenaktiviteter og misforstår kompleksiteten i verden rundt dem. Andrea Abreus «Skydekke» viker ikke unna å omfavne kjønnsstereotypier, sosial status og overtro i et fengslende og opplysende dykk inn i livene til unge jenter som kjemper med sin seksualitet, omsorgssvikt og vokser opp i et øde og fattig miljø. Vær forberedt på intenst og noen ganger utfordrende materiale, slitt med grus og spenst, og opplev den ufiltrerte tilværelsen til disse unge jentene. Anbefales for voksne lesere.
«Skydekke» av Andrea Abreu, som foregår på Tenerife, Spania, i 2005, følger historien om to navngitte unge jenter som bor i en liten landsby overskygget av en vulkan. Deres isolerte liv, fylt med drømmer om voksen alder, er preget av omsorgssvikt fra deres travle foreldre og eldre bestemødre. Solen bryter sjelden gjennom skyene, og jentene er begrenset til nabolaget sitt, stort sett overlatt til seg selv.
De to vennene deltar i aktiviteter ment for eldre barn, leker med Barbie-dukker, utforsker erotikk og lærer å bruke MSN. Deres sterke oppvekst bidrar til deres misforståelse og overfortolkning av voksnes samtaler. En av jentene, Isora, sliter med bulimi, som aldri er eksplisitt navngitt i boken. Vennen hennes synes det er merkelig at Isora spiser for mye til tross for advarsler.
Jentene går på datakurs i landsbyen og lengter etter å besøke stranden. Likevel er kvinnene som kunne ta dem dit, opptatt av arbeid. Romanen inkorporerer sladder, baktalelse og uskyldig mobbing blant små barn, alt forsterket av en unik dialekt som distanserer leseren fra sivilisasjonen.
«Skydekke» tar uforskammet for seg kjønnsforskjeller, levestandard og overtro. Jentenes opplevelser, selv om de er forankret i virkeligheten, kan noen ganger virke unødvendig negative og intense, og byr på potensielle utfordringer for yngre lesere. Bokens grafiske innhold og overveldende negative temaer står i kontrast til dens engasjerende og innsiktsfulle skildring av unge jenter som sliter med motgang i et avsidesliggende, fattig område.
Oppsummert gir «Skydekke» et ærlig og overbevisende blikk inn i livene til to unge jenter som sliter med sin egen seksualitet, omsorgssvikt og utfordringene ved å vokse opp i et isolert og fattig miljø. Boken gir verdifull innsikt i deres verden, men involverer modne temaer som kanskje ikke passer for alle lesere.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Skydekke» av Andrea Abreu for dens kraftfulle og realistiske skildring av kampene til unge jenter som vokser opp i et avsidesliggende, fattig område. Denne tankevekkende romanen gir verdifull innsikt i de unike utfordringene de står overfor og måtene de navigerer på og gir mening om verden. Abreu fanger på mesterlig vis jentenes perspektiver, noe som gir en overbevisende og virkningsfull lesning. Mens boken inneholder modne temaer og negativt språk, gjør dens gripende og autentiske historiefortelling den til en må-lese for de som er interessert i en dypere forståelse av livene til unge jenter som vokser opp i isolerte samfunn.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «Skydekke» av Andrea Abreu for dens kraftfulle og realistiske skildring av kampene til unge jenter som vokser opp i et avsidesliggende, fattig område. Denne tankevekkende romanen gir verdifull innsikt i de unike utfordringene de står overfor og måtene de navigerer på og gir mening om verden. Abreu fanger på mesterlig vis jentenes perspektiver, noe som gir en overbevisende og virkningsfull lesning. Mens boken inneholder modne temaer og negativt språk, gjør dens gripende og autentiske historiefortelling den til en må-lese for de som er interessert i en dypere forståelse av livene til unge jenter som vokser opp i isolerte samfunn.
Kritikk
Jeg leste nylig «Skydekke» av Andrea Abreu, og jeg må si, det var en kraftfull og tankevekkende roman. Historien om de to navngitte jentene som vokste opp på Tenerife var både hjerteskjærende og opplysende, og ga et glimt inn i livets tøffe realiteter.
Noe av det som skilte seg ut for meg var den sterke kontrasten mellom jentenes uskyldige drømmer og den harde oppveksten. Deres lengsel etter å gå til stranden og deres fascinasjon for voksnes aktiviteter som å barbere bena var både søtt og gripende, noe som fremhevet ønsket om å slippe fri fra sine begrensede omgivelser. Men omsorgssvikten de møtte fra sine travle foreldre og eldre bestemødre, samt den harde negativiteten de opplevde fra jevnaldrende, var til tider vanskelig å lese.
Bruken av en spesiell dialekt i boken var også bemerkelsesverdig, da den forsterket ideen om at jentene var isolerte og langt unna sivilisasjonen. Dette, kombinert med sladder, baktalelse og mobbing blant barna, skapte en dyster og trykkende atmosfære som var vanskelig å riste av seg.
Når det er sagt, synes jeg «Skydekke» er en viktig bok som belyser kampene til unge jenter som vokser opp i fattigdom og isolasjon. Skildringene av kjønnsforskjeller, levestandard og overtro var nøyaktige og innsiktsfulle, og romanen tjente som en påminnelse om utfordringene mange barn møter i verden i dag.
Jeg vil imidlertid advare leserne om at boken inneholder mye negativt språk og temaer som kanskje ikke passer for yngre lesere. Det kan til tider være overveldende, og jeg vil anbefale det for et modent publikum som er forberedt på en tung og intens lesning. Totalt sett er «Skydekke» en kraftfull og tankevekkende debutroman som absolutt er verdt å sjekke ut.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.