Dykk inn i det intrikate forholdet mellom en begavet pianist og hennes elev i Monica Isakstuens «Om igjen». Denne tankevekkende romanen utforsker kompleksiteten i artist-publikumdynamikken, faktorene som førte en talentfull musiker som Joyce Hatto til bedrag, og den personlige reisen til Ida, en dypt trukket karakter som blir stadig mer oppslukt av Hattos liv. Med sin ukonvensjonelle fortellertilnærming med hyppige tidshopp, innbilte samtaler og brevutveksling, tilbyr «Om igjen» en rik og oppslukende leseopplevelse som noen kan synes er utfordrende, men til syvende og sist givende. Bli med Ida i hennes utforskning av Joyce Hattos gåtefulle verden og spennende motivasjoner. (Ca. 60 ord)
I Monika Isakstuens roman «Om igjen» dreier fortellingen seg om to sentrale skikkelser: Joyce Hatto, en anerkjent pianist og lærer, og Ida, en av Hattos siste elever. Historien utfolder seg med Joyce Hatto, som døde i 2006 i en alder av 78, etter å ha spilt inn mer enn hundre CD-er i løpet av det siste året til tross for kampen mot kreft. Opprinnelig hyllet som «verdens største pianist som ingen hadde hørt om», ble Hattos innspillinger senere avslørt som forfalskninger, inkludert de som ble tilskrevet den norske pianisten Leif Ove Andsnes.
Ida, Hattos tidligere student, blir stadig mer oppslukt av sin avdøde instruktørs historie og bestemmer seg for å forlate familien sin i Norge for å bo i London og undersøke Hattos liv. Mens Ida er en fiktiv karakter, illustrerer hun de potensielle konsekvensene av Hattos eksistens og handlinger, og ansporer til utforskningen av temaer som omfatter forholdet mellom kunstneren og publikum.
Som barn begynte Ida på pianoutdanningen med en lokal lærer, og gikk videre for å lære av nasjonens beste når hun ble moden. Denne læreren forsterket viktigheten av å se for seg et spesifikt publikum mens han spiller, og instruerte spesifikt Ida om å forestille seg å opptre for moren sin. Dette tilbakevendende temaet for et forestilt publikum er fremtredende gjennom hele romanen.
Det spirende vennskapet mellom Ida og Hatto tar tid å blomstre, og kulminerte til slutt med Idas aksept som Hattos student. Dette forholdet gir uvurderlig innsikt i Hattos tanker, beslutningsprosesser og motivasjoner.
«Om igjen» kan skilte med en flerlags fortelling som omfatter det stadig dypere vennskapet mellom lærer og elev, faktorene som fikk en begavet pianist som Hatto til å ty til svindel, og Idas komplekse personlige reise med å fordype seg i Hattos liv. Idas karakter fremstår som et komplekst og nyansert individ, noe som antyder hennes jakt på anerkjennelse og et medfødt ønske om å utmerke seg innen sitt felt. Hennes erfaring med god vin og uforutsigbare seksuelle forhold antyder dypere personlige kamper.
Isakstuens innovative fortellertilnærming omfatter hyppige tidshopp, fiktive samtaler mellom Ida og Joyce, og brevvekslinger mellom de to. Til tross for den mulige innledende forvirringen, tilpasser de fleste lesere seg til denne ukonvensjonelle fortellerstilen.
Selv om jeg syntes «Om igjen» var en fengslende og tankevekkende roman verdt å lese, kan noen lesere finne dens uvanlige struktur utfordrende å navigere i. De hyppige tidsmessige endringene og inkorporeringen av fiktive dialoger og bokstaver mellom karakterer kunne i utgangspunktet forvirre enkelte lesere, og påvirke tilgjengeligheten til boken negativt.
Er du ute etter en fengende og tankevekkende roman med en unik fortellerstil, anbefaler jeg på det varmeste «Om igjen» av Monica Isakstuen. Denne boken vever på vakkert vis sammen vennskapet mellom en kjent pianist, Joyce Hatto, og hennes tidligere elev, Ida, mens Ida undersøker Hattos kontroversielle liv. Isakstuens forfatterskap er engasjerende, oppslukende og til tider til og med foruroligende, noe som gjør historien til en spennende leseopplevelse. Det som gjør «Again» spesielt imponerende er dens sterke karakterutvikling og oppfinnsomme fortellerstil, som skiller den fra andre bøker. Denne flerlagsromanen vil holde deg følelsesmessig engasjert og intellektuelt stimulert fra begynnelse til slutt. selv om dens ukonvensjonelle struktur i utgangspunktet kan utfordre noen lesere, gir den til slutt dybde og intriger til historien.
Er du ute etter en fengende og tankevekkende roman med en unik fortellerstil, anbefaler jeg på det varmeste «Om igjen» av Monica Isakstuen. Denne boken vever på vakkert vis sammen vennskapet mellom en kjent pianist, Joyce Hatto, og hennes tidligere elev, Ida, mens Ida undersøker Hattos kontroversielle liv. Isakstuens forfatterskap er engasjerende, oppslukende og til tider til og med foruroligende, noe som gjør historien til en spennende leseopplevelse. Det som gjør «Again» spesielt imponerende er dens sterke karakterutvikling og oppfinnsomme fortellerstil, som skiller den fra andre bøker. Denne flerlagsromanen vil holde deg følelsesmessig engasjert og intellektuelt stimulert fra begynnelse til slutt. selv om dens ukonvensjonelle struktur i utgangspunktet kan utfordre noen lesere, gir den til slutt dybde og intriger til historien.
Kritikk
Jeg leste nettopp «Om igjen» av Monica Isakstuen, og jeg må si at det er en enestående roman som holdt meg engasjert fra start til slutt. Forfatterens unike fortellertilnærming, fylt med hopp i tid og fiktive samtaler, gir den et ekstra lag med intriger som gjør den mye mer enn din typiske historie.
Hjertet i romanen ligger i forholdet mellom de to hovedpersonene, Joyce Hatto og Ida. Jeg ble virkelig dratt inn i deres verden, og jeg satte pris på hvordan Isakstuen tok seg tid til å utvikle dem begge fullt ut. De er komplekse og fascinerende mennesker, og historien som dreide seg om Hattos kontroversielle liv og karriere var både fengslende og tankevekkende.
Jeg må også gi en shoutout til Idas karakter – hun er en så dynamisk og interessant person. Idas personlige reise, da hun forlater familien sin i Norge for å dykke dypt inn i Hattos liv i London, ga dybde til historien og holdt meg investert i å finne ut hva som ville skje videre.
For de som liker romaner med sterk karakterutvikling og oppfinnsomme fortellinger anbefaler jeg «Om igjen». Monica Isakstuens skrivestil er fengslende og oppslukende, noe som gjør det til en spennende og minneverdig leseopplevelse.
Jeg må imidlertid erkjenne at noen lesere kan finne den ukonvensjonelle narrative strukturen litt utfordrende å følge. Med sine hyppige hopp i tid og inkludering av fiktive samtaler og brev, kan det ta litt tid å venne seg til historiens rytme. Men hvis du er villig til å omfavne utfordringen, lover jeg at du ikke vil bli skuffet.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.