«La stå!» av Ingvild H. Rishøi er en fengslende novellesamling, som hver utforsker ulike temaer som vennskap, familie og identitet. Fra den opprivende åpningshistorien om tenårings selvmord til den surrealistiske reisen til en 11-årings anestesi-induserte åpenbaring, er Rishøis narrative dyktighet på full visning. Disse historiene inviterer leserne til intime møter med en rekke karakterer, fra en sørgende mor til en ensom graver, og utfordrer oss til å føle empati med det ukjente og reflektere over menneskets tilstand. Dykk ned i denne rike billedvev av sammenhengende liv og oppdag kraften i historiefortelling i denne fascinerende samlingen.
Den første historien, «Det regner inn,» introduserer oss for tenåringsjentene Lila og Katarina, hvis dype vennskapsbånd står sentralt. Katarina, fortelleren, avslører det traumatiske øyeblikket når Lila prøver å ta sitt eget liv, og setter en melankolsk tone for samlingen.
Den andre historien, «Hilsen Julie» , er strukturert som en serie usendte brev fra Julie til datteren Emma. Julie utøser sitt hjerte, deler hennes kamper og følelser mens hun tilbringer en vinter alene på familiehytta. Denne narrative teknikken gir leserne et intimt innblikk i den følelsesmessige uroen i Julies isolasjon.
I «Jimmy sa» forteller hovedpersonen Jimmy en historie om en kvinnelig kollega på kirkegården, som indirekte beskriver hennes opplevelser. Ved å gjøre det inviterer Rishøi leserne til å forestille seg kvinnens perspektiv og oppmuntrer til empati overfor navnløse, perifere karakterer.
«Du jeg tenkte på det jeg sa i byen» består av en dialogutveksling mellom to individer. Den første personen diskuterer sin midlertidige livssituasjon og deler en personlig anekdote i et forsøk på å koble seg sammen. Denne minimalistiske, dialogiske historien fordyper seg i kompleksiteten i menneskelig interaksjon og søken etter forståelse.
«Kanskje for alltid» utforsker Maria og Jons forholdsdynamikk gjennom årene. Det dempede språket speiler Jons potensielle utviklingsutfordringer, og gjør historien til en delikat skildring av kjærlighet og å overvinne motgang.
«Alt som ender i aria» dreier seg om en 11 år gammel jentes erfaring med anestesi under blindtarmsoperasjonen. Med en referanse til Pink Floyds «Dark side of the moon» tar Rishøi inn i den surrealistiske naturen til hovedpersonens endrede bevissthet.
Den nest siste historien, «Ariel», bringer fire karakterer sammen på et spansk hotell: Ingrid, en mor; Alia, en renholders datter; Paco, en hotellbararbeider; og Maria. Med distinkte fortellerstemmer for hver karakter, vever fortellingen et komplekst nett av perspektiver som krysser hverandre i hotellets trange rom.
Den siste historien, «La det stå,» tar opp igjen voksne Katarina fra den første historien. Nå jobber Katarina som lærer, og Katarinas forhold til Lila er fortsatt et fokuspunkt i livet hennes, utvilsomt påvirket av deres tidligere erfaringer. Fortellingen fungerer som en gripende avslutning på samlingen, og reflekterer over virkningene av vennskap og ungdom.
Gjennom «La det stå!» viser Rishøi en bemerkelsesverdig beherskelse av novelleskriveteknikker. Med hver fortelling utforsker hun ulike temaer som vennskap, familie og identitet, og gir alltid rom for tolkning og refleksjon. Ikke desto mindre kan noen lesere finne overfloden av hint og åpenhet overveldende. Avslutningsvis er denne samlingen et utmerket utstillingsvindu for kreativ skriving og en engasjerende lesning for de som setter pris på varierende fortellerstemmer og stiler.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «La det stå!» av Ingvild H. Rishøi for sin mangfoldige og nyskapende novellesamling. Hver historie i denne samlingen står alene, og tilbyr unike fortellerstemmer, fengslende temaer og imponerende karakterutvikling. Det som gjør denne boken spesielt bemerkelsesverdig er dens fremvisning av ulike kreative skriveteknikker, noe som gjør den både til en inspirerende lesning for ambisiøse forfattere og en engasjerende opplevelse for leserne. Ved å utforske distinkte perspektiver og flytte grensene for historiefortelling, demonstrerer Rishøi sin dyktighet og allsidighet i novelleformatet, og sikrer en fornøyelig litterær reise gjennom hver av disse fengslende historiene.
Jeg anbefaler på det sterkeste å lese «La det stå!» av Ingvild H. Rishøi for sin mangfoldige og nyskapende novellesamling. Hver historie i denne samlingen står alene, og tilbyr unike fortellerstemmer, fengslende temaer og imponerende karakterutvikling. Det som gjør denne boken spesielt bemerkelsesverdig er dens fremvisning av ulike kreative skriveteknikker, noe som gjør den både til en inspirerende lesning for ambisiøse forfattere og en engasjerende opplevelse for leserne. Ved å utforske distinkte perspektiver og flytte grensene for historiefortelling, demonstrerer Rishøi sin dyktighet og allsidighet i novelleformatet, og sikrer en fornøyelig litterær reise gjennom hver av disse fengslende historiene.
Kritikk
Jeg må si at jeg virkelig likte «La stå!» av Ingvild H. Rishøi. Det er en samling noveller som virkelig viser hennes kreativitet og allsidighet som forfatter. Jeg fant hver historie engasjerende på sin egen måte, med unike fortellerteknikker som holdt meg investert hele veien.
En av mine favorittaspekter ved denne boken var mangfoldet av temaer og karakterer. Fra å utforske det dype vennskapsbåndet mellom to tenåringsjenter i «Det regner inn», til de gripende usendte brevene fra en mor til datteren i «Hilsen Julie», dekker Rishøi mye følelsesmessig grunn. Og akkurat da jeg trodde jeg hadde greie på stilen hennes, kastet hun en kurvekule med «Jimmy sa», der historien fortelles indirekte gjennom en mannlig karakters beskrivelser av en kvinnes opplevelser. Glimrende!
Et annet høydepunkt for meg var karakterutviklingen. Enten det var den subtile utforskningen av Maria og Jons forhold i «Kanskje for alltid» eller den 11 år gamle jentas livlige opplevelse med anestesi i «Alt som ender i aria», vet Rishøi virkelig hvordan hun skal få deg til å bry deg om karakterene hennes på kort plass.
Imidlertid var det øyeblikk hvor jeg følte at noen historier hadde noen få for mange hint. Det føltes litt overdrevet etter min smak, men dette er subjektivt og forringet ikke nevneverdig min generelle glede av boken.
Avslutningsvis, hvis du leter etter en mangfoldig samling av noveller, hver med distinkte fortellerstemmer og temaer, anbefaler jeg på det sterkeste «La stå!» Det er et godt eksempel på kreative skriveteknikker og vil etterlate deg ivrig etter mer fra denne talentfulle forfatteren. Bare vær oppmerksom på at hver historie er uavhengig, så ikke forvent en sammenhengende, lineær fortelling. For de som foretrekker klare avslutninger, kan noen av disse shortsene få deg til å ønske mer avslutning, men jeg tror at skjønnheten i disse historiene ligger i den åpne ende.
0 Kommentarer
På Leserlyst.com elsker vi at leserne deltar og uttrykker sine meninger. Din stemme er viktig for oss. Føl deg fri til å kommentere og dele dine tanker om denne boken. Vi ser frem til dine tilbakemeldinger.