Ernest Hemingway
Ernest Miller Hemingway, en av de mest innflytelsesrike og berømte forfatterne innen amerikansk litteratur, ble født 21. juli 1899 i Oak Park, Illinois. Hans reise som forfatter startet i en beskjeden Midtvesten-familie, sammen med faren Clarence, en lege, moren Grace, en musiker og operasanger, og hans tre søsken. Fra en tidlig alder var Hemingway lidenskapelig opptatt av friluftsliv, jakt og fiske, som senere ble viktige temaer i verkene hans.
Han gikk på Oak Park og River Forest High School, hvor han utviklet sine skriveferdigheter som bidragsyter til skoleavisen, The Trapeze, og senere som reporter for The Kansas City Star. Hans karriere som journalist varte bare i noen få måneder; det fungerte imidlertid som et grunnlag for hans disiplinerte og konsise skrivestil.
I 1918 bestemte Hemingway seg for å bli med i Røde Kors som ambulansesjåfør under første verdenskrig. Han ble alvorlig skadet mens han tjenestegjorde i Italia; et mortergranat eksploderte i nærheten, og fragmenter gjennomboret beinet hans. Denne opplevelsen inspirerte hans første betydningsfulle publikasjon, «A Farewell to Arms», som forteller historien om en amerikansk ambulansesjåfør, Frederic Henry, som forelsker seg i en engelsk sykepleier, Catherine Barkley, midt i krigens gru.
Etter at han ble frisk, flyttet Hemingway til Paris, og ble en del av byens pulserende og intellektuelle sirkel kjent som «den tapte generasjonen». Denne gruppen inkluderte kunstnere, forfattere og kulturfigurer som F. Scott Fitzgerald, Gertrude Stein og Ezra Pound. I løpet av denne tiden ga han ut sin første novellesamling, «I vår tid», som høstet kritikerroste og etablerte hans rykte som en mester i novelleformen.
Hemingways forfatterkarriere nådde nye høyder med utgivelsen av «The Sun Also Rises». Denne romanen, satt på bakgrunn av San Fermín-festivalen i Pamplona, Spania, skildret livene til en gruppe utlendinger fra USA og Storbritannia og befestet ytterligere Hemingways image som en ledende stemme for hans generasjon. Hans særegne stil, preget av korte setninger, sparsom dialog og levende beskrivelser, ble et kjennetegn på modernistisk litteratur og skaffet ham en hengiven tilhengerskare.
Noen av Hemingways andre bemerkelsesverdige verk inkluderer «To Have and Have Not», «For Whom the Bell Tolls» og «The Old Man and the Sea». Sistnevnte, en novelle om en aldrende cubansk fisker, Santiago, og hans kamp for å fange en gigantisk marlin, ga ham Pulitzer-prisen for skjønnlitteratur i 1953. I 1954 ble Hemingway tildelt Nobelprisen i litteratur «for sin mestring av kunsten av narrativ, sist demonstrert i ‘Den gamle mannen og havet’, og for innflytelsen han har hatt på moderne stil.»
Hemingway var også kjent for sin eventyrlige og til tider tumultariske livsstil. Han reiste mye, dekket kriger, rapporterte om tyrefekting og engasjerte seg i storviltjakt og dyphavsfiske. Forholdet hans var like dramatiske, preget av flere ekteskap, romantiske forhold og alkoholisme.
Til tross for sine kamper med fysisk og mental helse, fortsatte Hemingway å skrive produktivt. Etter å ha blitt behandlet for depresjon, tok han imidlertid sitt eget liv 2. juli 1961 i hjemmet sitt i Ketchum, Idaho.
Hemingways innvirkning på moderne litteratur er umåtelig. Hans forfatterskap har inspirert utallige forfattere og påvirket populærkulturen på ulike måter. Hans romaner, noveller og sakprosa forblir mye lest og studert, og kaster lys over temaer som kjærlighet, krig og den menneskelige tilstanden. Ernest Hemingways arv fortsetter å gi dyp gjenklang hos mennesker over hele verden, og sikrer hans plass som en av de største forfatterne i amerikansk litteraturhistorie.